Carte blanche

Lukkede øyne, snøskriften
skal ikke
le-
ses.

Greinverket i håndflaten,
ledetrådene,
skal ikke
ty-
des.

De reiste. De etterlot
også tegn, de
fra-
værende.

Tor Ulven, Etter oss, tegn

På nattbordet: Neuburg og Bellmer

Jeg fikk en flott gave av noen inspirerende venner som for tiden bor i Storbritannia: en faksimileutgave av Victor B. Neuburgs The Triumph of Pan. Den fikk meg til å tenke på en annen bokgave jeg fikk for noen år siden: Little Anatomy of the Physical Unconscious: Or, The Anatomy of the Image av Hans Bellmer. Og jeg liker Bellmers tegninger så uendelig mye medre en dukkene hans.


Jeg er usikker på om jeg forstår fullt ut alt som står skrevet i begge disse bøkene. Dog passer de så godt som lektyre på senga, drømmeaktige og sensuelle som de er. Agent Provocateurs postkort er mitt eget lille kommentar til Bellmers tegninger.




Her kommer en liten smaksprøve - med takk til de skyldige.

EPILOGUE (To the Triumph of Pan}

Because the fulfilment of dreams is itself but
a dream,
There is no end save the song, and song is the end ;
And here with a sheaf of songs bareheaded I stand,
And the light is fled from mine eyes, and the sword
from my hand

Is fallen ; the years have left me a fool, and the gleam
Is vanished from life, and the swift years sear me
and rend.

There is no end save the song, and the joy in the singing,
And song alone may relieve the shadowy pain.
I am weary even of song, and the lyre is cold,
And my heart is lead, and the world seems very old.
Dusk falls on the earth, and Apollo no more comes
winging
His way to me now; it may be I shall sing not again.

Yet to the dream I was true, and I followed the light
Till it vanished, and left me in darkness all cold and
forlorn ;
It may be that is the end ; I know not nor care.
If these songs that were wrought in the days of my
springtide are fair,
Perchance they shall seem to you good in the heart of
the night,
When you wait for the light that shall come in the
wake of the morn.

Tonight: The Jellicle Moon and the Jellicle Ball

T.S. Eliot - The Song Of The Jellicles

Jellicle Cats come out tonight,
Jellicle Cats come one come all:
The Jellicle Moon is shining bright--
Jellicles come to the Jellicle Ball.

Jellicle Cats are black and white,
Jellicle Cats are rather small;
Jellicle Cats are merry and bright,
And pleasant to hear when they caterwaul.
Jellicle Cats have cheerful faces,
Jellicle Cats have bright black eyes;
They like to practise their airs and graces
And wait for the Jellicle Moon to rise.

Jellicle Cats develop slowly,
Jellicle Cats are not too big;
Jellicle Cats are roly-poly,
They know how to dance a gavotte and a jig.
Until the Jellicle Moon appears
They make their toilette and take their repose:
Jellicles wash behind their ears,
Jellicles dry between their toes.

Jellicle Cats are white and black,
Jellicle Cats are of moderate size;
Jellicles jump like a jumping-jack,
Jellicle Cats have moonlit eyes.
They're quiet enough in the morning hours,
They're quiet enough in the afternoon,
Reserving their terpsichorean powers
To dance by the light of the Jellicle Moon.

Jellicle Cats are black and white,
Jellicle Cats (as I said) are small;
If it happens to be a stormy night
They will practise a caper or two in the hall.
If it happens the sun is shining bright
You would say they had nothing to do at all:
They are resting and saving themselves to be right
For the Jellicle Moon and the Jellicle Ball.

Fram og tilbake er ikke like langt

Jeg lekte litt med google oversettelse av eget dikt, vel å merke. Polsk > norsk > polsk > engelsk. Resultatet vises i omvendt rekkefølge, dvs originaldiktet er nederst, siste oversettelse rett nedenfor her. Dette er også posten med flest tagger. Vel, dikt inviterer mange tanker inn.

moon dressed like the sun
misleading
Burnt Bridge
light
dies

anxiety
You can not go back
Top die
and it's not the end

not disappear
but ... Wilting flowers of friendship
and starts to rot
World night worms
rozniosą as bad news
in five of the world
jealous
chthonic angels of destruction

Unweaving the path of our
again
loneliness
devious
tears of blood

***

księżyc ubrany jak słońce
wprowadzającej w błąd
Burnt Bridge
lekki
umiera

niepokój
Tu nie może wrócić
Top die
i to nie koniec

nie znikną
ale ... więdnięcie kwiatów przyjaźni
i zacznie gnić
świat nocy robaki
jak rozniosą złe wieści
w pięciu stron świata
zazdrosny
chtonicznej aniołów zniszczenia

Rozplatanie drogę naszego
ponownie
samotność
perfidny
płacz krwi

***

moon kledd som en sol
villedende
Burnt Bridge
lys
døende

angst
Her kan jeg ikke gå tilbake
Top dø
og det er ikke slutten

ikke visne
men ... wilting blomster av vennskap
og vil begynne å råtne
nattverden av ormer
som rozniosą stygge nyheter
i fem av verdens partiet
sjalu
ktoniske engler ødeleggelse

Unweaving banen av vår
igjen
ensomhet
perfide
gråter blod

***

księżyc przebrany za słońce
zwodnicze
spalony most
blasku
dogorywanie

lęk
oto nie mogę wrócić
umiera Początek
i nie jest on końcem

nie usychają
lecz... więdną kwiaty przyjaźni
i poczną gnicie
na komunię dla robaków
które rozniosą szpetną wieść
w pięć świata stron
zazdrosne
chtoniczne anioły zniszczenia

rozplatam nasze ścieżki
znów
samotność
perfidna
woła krwi

Om å lese andres oversettelser - Edward Stachura

En post hos Dodologen har sendt meg på jakt etter oversettelser av Edward Stachura. Fant en side med oversettelser til engelsk og merket med en gang at jeg ikke lenger har tålmodigheten overfor oversettelser der jeg kan både kildespråk og målspråk. Men så slo det meg at jeg til tider merker den samme utålmodigheten hos mine samtalepartnere. Og plutselig likte jeg de oversatte diktene litt bedre.

W.B. Yeats - Stream and Sun at Glendalough

Through intricate motions ran
Stream and gliding sun
And all my heart seemed gay:
Some stupid thing that I had done
Made my attention stray.

Repentance keeps my heart impure;
But what am I that dare
Fancy that I can
Better conduct myself or have more
Sense than a common man?

What motion of the sun or stream
Or eyelid shot the gleam
That pierced my body through?
What made me live like these that seem
Self-born, born anew?
[June 1932]

W.B. Yeats har alltid vært der. Og jeg har alltid ønsket å ha et forhold til hans diktning. Uten å lykkes. Men etter å ha besøkt en strålende utstilling om ham ved The National Library of Ireland ble jeg hekta. Kanskje fordi utstillingen var så gjennomført. Kanskje fordi jeg så solnedgangen i Glendalough.

Utstillingen kan for øvrig besøkes on-line her og man kan bla i mengder av notatbøker og dokumenter, men jeg finner ikke filmer som er en viktig del av den. Jeg har kjøpt DVD-en så bare si fra om du vil låne.

Ikke nødvendigvis av verste skuffe

Jeg brukte deler av dagen på en liten opprydding i dokumenter på datamaskinen. Før eller senere måtte jeg titte innom mappen med mine gamle dikt. Jeg har ikke skrevet dikt på mange år nå men til min store overraskelse ble jeg verken flau eller skuffet over egne skriverier. Kanskje fordi de var potensielt ment for publisering og jeg brukte god tid på å sile ut det som nå er lagret i den mappen. I så måte er de forskjellige fra både dagbøker - som ikke lenger egner seg som lektyre - og brev - som jeg makulerte for noen år siden.

Jeg fant flotte avskjedsdikt, et lite dikt med dedikasjon til Stanisław Przybyszewski (moro med tanke på dette prosjektet ved Vigeland-museet), dikt preget av naturmystikk og andre former for mystikk og mye annet.

Blant alt dette fant jeg også en liten gjendiktning av mitt eget dikt. Fra polsk til norsk. Foretatt for åtte-ni år siden. Siden jeg ikke husker den opprinnelige meningen med gjendiktningen velger jeg å publisere den her. Diktet A noc / Men natten er desverre uten dato. Jeg husker at diktet var skrevet under ett av mine opphold hos Gardzienice Teater og dermed kan teksten dateres sånn cirka til høsten 1997 eller våren 1998. Jeg husker også at jeg forleste meg på Novalis i den perioden.

a noc była piękna

ostrze księżyca
zawisło nad moja głową
jakby przypominając o karze
za przewrotność gestu
przepraszałam

potem słowa
pachnące kawą
i wszystko złożyło się w wersy

głupota zrodziła wiersz
jakie to straszne

rozmowa z goniącym cienie
by poznać cieni imiona
w jego źrenicach prawda
a w gestach
rozpaczliwa potrzeba odnalezienia
wspólnego języka
dla odmiennych ścieżek

mruczał swój los
zlizywał sen z moich powiek
i tak aż do świtu


men natten var vakker

månens blad
hengende over hodet
som en påminnelse om straff
for en pervers gest
jeg beklaget

etter det ord
kaffeduftende
og alt ble til vers

dumhet som nærer et dikt
så forferdelig

en samtale med skyggejegeren
for å kjenne skyggenes navn
sannheten i hans pupiller
og i gester
lengselen etter
et felles språk
for annerledes stier

han mælte sin skjebne
slikket søvnen fra øyenlokkene
fram til morgengryet

Som en motreaksjon (Rafał Wojaczek)

Naturalistisk, brutal, bestialsk, angstfylt, somatisk, vulgær, turpistisk (?), avskyelig.

Jeg gir dere Rafał Wojaczek på polsk og i oversettelser til engelsk her og her. Bare synd at man valgte de myke diktene.

Og her kommer et lite stykke ubehøvlet Wojaczek i mine egne upolerte ord:

KOCHAJMY SIĘ
Kochajmy się Ty ciągle na nowo śmierć mi śnij
Twoja niech wciąż oddycha ustami mojej płci

LA OSS ELSKE
La oss elske stadig på nytt drøm døden for meg
La døden din puste fremdeles gjennom mine kjønnets lepper