Åpen kirke

Dette har jeg ventet på lenge.

Svaberget

Jeg tilbrakte store deler av dagen i Sverige.



Løynrunene
i svaberget,

navnet.

Men du er i bølge-
slagene, som tålmodig
sletter ut
merkene etter innsiktens kaos,
og igjen gjør stein

til stein.

Fra Etter oss, tegn av Tor Ulven... hvem ellers...

Hjem, kjære hjem

Hjembyen min en dag i desember:



Desemberturen til Polen var hektisk. Men heldigvis var det tid til et lite eventyr i den egentlige hjembyen min, Elbląg. Tid til å treffe de som ikke lenger er blant oss, tid til å krysse sitt eget spor. Gå langs uforanderlige alléer med kjente navn, så luske litt rundt Gamlebyen som til forskjell forandrer seg for hvert år som går. Tid til å se en gammel utstilling om Truso og en ny (for meg i alle fall) om Goter ved Historisk-Arkeologisk Museum.

I kraftig snøfall kjørte vi så tilbake hjem til mine foreldre, og noen dager senere hjem til Norge...

Hellige jul og Transformator Art

På vei til designernes eget julemarked fant jeg denne:


Sted: Jakobs kirke

Markedet var en blanding av kult og, eh... ikke fullt så kult.
I den første kategorien fant jeg: Trine med sine Psykosedyr; en designer fra Oslo hvis navn jeg ikke husker men hun lager flotte, gigerianske ting i sølv; og Karolina fra Transformator som lager fine ting av motstander og andre elektroniske komponenter. Se så fine de kan være:

Lettvint moro (sånn for en gangs skyld)

Clockwork orange og andre kule kuler

Kul (Kilkenny, rett ved Kilkenny Design Craft Centre):



Kulere (Dublin, et sted i sentrum):



Kulest (Dublin, rett ved Trinity College):

W.B. Yeats - Stream and Sun at Glendalough

Through intricate motions ran
Stream and gliding sun
And all my heart seemed gay:
Some stupid thing that I had done
Made my attention stray.

Repentance keeps my heart impure;
But what am I that dare
Fancy that I can
Better conduct myself or have more
Sense than a common man?

What motion of the sun or stream
Or eyelid shot the gleam
That pierced my body through?
What made me live like these that seem
Self-born, born anew?
[June 1932]

W.B. Yeats har alltid vært der. Og jeg har alltid ønsket å ha et forhold til hans diktning. Uten å lykkes. Men etter å ha besøkt en strålende utstilling om ham ved The National Library of Ireland ble jeg hekta. Kanskje fordi utstillingen var så gjennomført. Kanskje fordi jeg så solnedgangen i Glendalough.

Utstillingen kan for øvrig besøkes on-line her og man kan bla i mengder av notatbøker og dokumenter, men jeg finner ikke filmer som er en viktig del av den. Jeg har kjøpt DVD-en så bare si fra om du vil låne.

Blaa

På tide å bryte stillheten. Ikke at jeg plages av insanabile cacoethes scribendi, så jeg begynner litt mykt, med et bilde tatt i Kilkenny. Etterhvert kommer det flere bilder tatt i løpet av mine høyst insulære feriedager. Og de sier at ingen mann er en øy...

Lavendel

Here’s your sweet lavender
sixteen sprigs a penny
that you’ll find my ladies
will smell as sweet as any

Lavender Sellers’s Cry, London England ca 1900

Uskarpe liljer

Hva er navnet på denne blomsten? På polsk er det kalia eller cantedeskia men jeg finner ikke det jeg trodde var det norske navnet, nemlig kalla eller calla i de oppslagsverk jeg har tilgjengelige her. I dag lærte jeg også et annet polsk navn for denne vakre blomsten, nemlig białokrasa. Kan hende jeg kan oversette det til hviteskjønn eller hvitvakker for å gjengi noe av innholdet i dette avleggs men velklingende begrepet.

Veteranbil(d)er

London /ˈʌndərˌgraʊnd/

un⋅der⋅ground (adjective)

- existing, situated, operating, or taking place beneath the surface of the ground


- used, or for use, underground


- hidden or secret; not open: underground political activities


- avant-garde; experimental: an underground movie


- published or produced by political or social radicals or nonconformists: an underground newspaper


- critical of or attacking the established society or system: underground opinion


- of or for nonconformists; unusual: an underground vegetarian restaurant

Optimisten Olga

Hvert år når været er på sitt jævligste og jeg er lei av snø og salt som ødelegger mine sko, blomstrer Olga.

Hun er en middelaldrende dame fra Moss (dog opprinnelig fra et annet sted i verden). Det første året hos oss trivdes hun heller dårlig men så ble vi enige og vilkår for hennes opphold og vedlikehold. En kort periode bodde hun hos en av våre venner og det var faktisk ham som fant ut hva denne damen het.

I fjor flyttet hun med oss og ser ut til å like seg der vi bor nå. I år får hun utvikle seg fritt. Pinnene på bildet brukes nemlig ikke til binde henne fast og begrense henne. Hun strekker seg mot lyset og bryr seg lite om at det er minusgrader ute. Mine damer og herrer: hils på Olga. Avbildet i et nokså intimt øyeblikk. *kremt*

Lånt glede

Denne kvelden kommer jeg til å leve litt på framover. Også begrepet de syv sorter fikk en ny betydning...

Vær varsom