Knokkelklang nok en gang

Nei, ikke bandet Knokkelklang. Tidsskriftet. Nummer 4 er her. Mye moro, gratis er det også. Mine kollegaer (er det et riktig ord?) Kristian, Arnfinn og Bjørn Are bidro med kuriøse, skrekkelige og fantastiske tekster. En viss Lord Bassington-Bassington av tvilsom avstamning skrev om H.P. Lovecraft. Jeg intervjuet Viktor Kvant fra Dreamhours for dette nummer og prøvde meg på en gjendiktning av Maria Komornicka.

Kontorrekvisita

Takket være en herlig gjeng venninner har jeg nå innredet ferdig mitt lille kontor.

Jeg har alt jeg trenger: fine mapper, et dokumentstativ, post-it lapper i kul farge, mints i riktig design, oppbyggelig litteratur og mye mer. Også et Yezz lodd og en sparebøsse er på plass i tilfelle en ny finanskrise. Hun heter Kornelia Shazoo og har tydeligvis samme fargesmak som Lady Mju.



Takk :)

Vanskelige idiomer

Mislykket forsøk på å blåse i det? gi faen? drite i det? Flere forslag?

Dere ser vel hvordan man sier det på polsk.

Fram og tilbake er ikke like langt

Jeg lekte litt med google oversettelse av eget dikt, vel å merke. Polsk > norsk > polsk > engelsk. Resultatet vises i omvendt rekkefølge, dvs originaldiktet er nederst, siste oversettelse rett nedenfor her. Dette er også posten med flest tagger. Vel, dikt inviterer mange tanker inn.

moon dressed like the sun
misleading
Burnt Bridge
light
dies

anxiety
You can not go back
Top die
and it's not the end

not disappear
but ... Wilting flowers of friendship
and starts to rot
World night worms
rozniosą as bad news
in five of the world
jealous
chthonic angels of destruction

Unweaving the path of our
again
loneliness
devious
tears of blood

***

księżyc ubrany jak słońce
wprowadzającej w błąd
Burnt Bridge
lekki
umiera

niepokój
Tu nie może wrócić
Top die
i to nie koniec

nie znikną
ale ... więdnięcie kwiatów przyjaźni
i zacznie gnić
świat nocy robaki
jak rozniosą złe wieści
w pięciu stron świata
zazdrosny
chtonicznej aniołów zniszczenia

Rozplatanie drogę naszego
ponownie
samotność
perfidny
płacz krwi

***

moon kledd som en sol
villedende
Burnt Bridge
lys
døende

angst
Her kan jeg ikke gå tilbake
Top dø
og det er ikke slutten

ikke visne
men ... wilting blomster av vennskap
og vil begynne å råtne
nattverden av ormer
som rozniosą stygge nyheter
i fem av verdens partiet
sjalu
ktoniske engler ødeleggelse

Unweaving banen av vår
igjen
ensomhet
perfide
gråter blod

***

księżyc przebrany za słońce
zwodnicze
spalony most
blasku
dogorywanie

lęk
oto nie mogę wrócić
umiera Początek
i nie jest on końcem

nie usychają
lecz... więdną kwiaty przyjaźni
i poczną gnicie
na komunię dla robaków
które rozniosą szpetną wieść
w pięć świata stron
zazdrosne
chtoniczne anioły zniszczenia

rozplatam nasze ścieżki
znów
samotność
perfidna
woła krwi

Om å lese andres oversettelser - Edward Stachura

En post hos Dodologen har sendt meg på jakt etter oversettelser av Edward Stachura. Fant en side med oversettelser til engelsk og merket med en gang at jeg ikke lenger har tålmodigheten overfor oversettelser der jeg kan både kildespråk og målspråk. Men så slo det meg at jeg til tider merker den samme utålmodigheten hos mine samtalepartnere. Og plutselig likte jeg de oversatte diktene litt bedre.

There shines the light cleansed of darkness...

But first you must rip off the tunic that you wear, the garment of ignorance, the foundation of vice, the bonds of corruption, the dark cage, the living death, the sentient corpse, the portable tomb, the resident thief, the one who hates through what he loves and envies through what he hates.

Hentet fra Hermetica: The Greek Corpus Hermeticum and the Latin Asclepius in a new English translation, with notes and introduction av Brian P. Copenhaver. Cambridge, 1994.













-------------------------

Det blir noe helt, helt annet og etter min mening mindre fengende i G.R.S. Meads oversettelse:

Where shines clear Light, of every darkness clean...

But first thou must tear off from thee the cloak which thou dost wear - the web of ignorance, the ground of bad, corruption's chain, the carapace of darkness, the living death, sensation's corpse, the tomb thou carriest with thee, the robber in thy house, who through the things he loveth, hateth thee, and through the things he hateth, bears thee malice.

Ikke nødvendigvis av verste skuffe

Jeg brukte deler av dagen på en liten opprydding i dokumenter på datamaskinen. Før eller senere måtte jeg titte innom mappen med mine gamle dikt. Jeg har ikke skrevet dikt på mange år nå men til min store overraskelse ble jeg verken flau eller skuffet over egne skriverier. Kanskje fordi de var potensielt ment for publisering og jeg brukte god tid på å sile ut det som nå er lagret i den mappen. I så måte er de forskjellige fra både dagbøker - som ikke lenger egner seg som lektyre - og brev - som jeg makulerte for noen år siden.

Jeg fant flotte avskjedsdikt, et lite dikt med dedikasjon til Stanisław Przybyszewski (moro med tanke på dette prosjektet ved Vigeland-museet), dikt preget av naturmystikk og andre former for mystikk og mye annet.

Blant alt dette fant jeg også en liten gjendiktning av mitt eget dikt. Fra polsk til norsk. Foretatt for åtte-ni år siden. Siden jeg ikke husker den opprinnelige meningen med gjendiktningen velger jeg å publisere den her. Diktet A noc / Men natten er desverre uten dato. Jeg husker at diktet var skrevet under ett av mine opphold hos Gardzienice Teater og dermed kan teksten dateres sånn cirka til høsten 1997 eller våren 1998. Jeg husker også at jeg forleste meg på Novalis i den perioden.

a noc była piękna

ostrze księżyca
zawisło nad moja głową
jakby przypominając o karze
za przewrotność gestu
przepraszałam

potem słowa
pachnące kawą
i wszystko złożyło się w wersy

głupota zrodziła wiersz
jakie to straszne

rozmowa z goniącym cienie
by poznać cieni imiona
w jego źrenicach prawda
a w gestach
rozpaczliwa potrzeba odnalezienia
wspólnego języka
dla odmiennych ścieżek

mruczał swój los
zlizywał sen z moich powiek
i tak aż do świtu


men natten var vakker

månens blad
hengende over hodet
som en påminnelse om straff
for en pervers gest
jeg beklaget

etter det ord
kaffeduftende
og alt ble til vers

dumhet som nærer et dikt
så forferdelig

en samtale med skyggejegeren
for å kjenne skyggenes navn
sannheten i hans pupiller
og i gester
lengselen etter
et felles språk
for annerledes stier

han mælte sin skjebne
slikket søvnen fra øyenlokkene
fram til morgengryet

Som en motreaksjon (Rafał Wojaczek)

Naturalistisk, brutal, bestialsk, angstfylt, somatisk, vulgær, turpistisk (?), avskyelig.

Jeg gir dere Rafał Wojaczek på polsk og i oversettelser til engelsk her og her. Bare synd at man valgte de myke diktene.

Og her kommer et lite stykke ubehøvlet Wojaczek i mine egne upolerte ord:

KOCHAJMY SIĘ
Kochajmy się Ty ciągle na nowo śmierć mi śnij
Twoja niech wciąż oddycha ustami mojej płci

LA OSS ELSKE
La oss elske stadig på nytt drøm døden for meg
La døden din puste fremdeles gjennom mine kjønnets lepper

Estetikkens grusomheter

Sånn refleksivt pleier jeg å tro at jeg er en tilhenger av kunst for kunstens skyld og blir indignert hver gang det fjernes fra utstillinger ett og annet kunstobjekt i moralens navn, noe som ikke er så sjeldent i mitt hjemland.

Jeg hadde stor tro på den velbrukte frasen om kunst for kunstens skyld i mine yngre år, da man gjerne manglet perspektiv på ting og saker men var likevel full av meninger om livet. I forbindelse med BBCs dokumentarfilm Pedigree Dogs Exposed om hunderaser og estetikk kontra sykdom kom jeg til å tenke på Stanisław Przybyszewskis Confiteor (du finner den polske teksten for eksempel her). Nedenfor kommer et lite utdrag i min oversettelse:

Således er kunsten en gjenskapelse av sjelens liv i alle dens kjennetegn, uansett om de er gode eller onde, stygge eller vakre.

Det er nettopp dette som utgjør vår estetikks hovedpunkt. Gårsdagens kunst sto i den såkalte moralitets tjeneste. Til og med de mektigste kunstnerne var med få unntak ikke i stand til å spore sjelens kjennetegn løsrevet fra så foranderlige begrep som moral eller samfunn; de har alltid trengt en moralsk-nasjonal kappe for sine verk. Kunst i vår forståelse av ordet kjenner ikke den tilfeldige klassifiseringen av sjelens tegn som gode eller onde, kjenner ingen regler, verken moralske eller sosiale: For kunstneren i vår forståelse er alle sjelens tegn ensartede, han dveler ikke ved deres tilfeldige verdi, tar ikke hensyn til deres onde eller gode påvirkning, verken på mennesket eller samfunn, han måler dem ved styrken de tilkjennegir seg med.

Og jeg kan ikke annet enn å innrømme at det er på tide å revidere mine ideer rundt kunst og estetikk særlig der estetiske hensyn ser ut til å overstyre fornuft og medfølelse. Det å betrakte levende skapninger som Bonsaitrær (her stjeler jeg Lord Bassington-Bassingtons poeng) som kan formes og beskjæres i henhold til kunstige (!) regler og forvrengte ideer om hvordan bestemte hunderaser skal fremstå, for så å multiplisere skade og sykdom ved å videreføre de egenskapene, finner jeg forkastelig.

Derimot har jeg ingen problemer med kroppsmodifikasjoner hos mennesker. Synes riktignok at en splittet tunge (eller enda verre genital bisection) ikke er noe særlig å se på men mener likevel det er ok når voksne mennesker setter det i stand for seg selv - og andre voksne.

Uansett: bruk en time av ditt liv og se filmen her.

Takk til Lord Bassington-Bassington for korrekturlesing.