Ønskelisten

Reptilparken i Oslo har lenge stått på listen over steder jeg ville besøke...



Selv om timingen var feil (vinterferien=mange barn på besøk) så lærte jeg ett og annet i dag, koblet virkelig av og fikk trent øyet på (metaforisk) jakt etter velkamuflerte dyr i deres akverier. Anbefales!

Retro

Du trenger:
en gammel radio
en (muligens dum) idé
ett tiår med venting
store mengder med super glue
noen skruer
litt filt
en dæsj tålmodighet

Tøm radioen for innhold, rens den godt. Oppbevar den i kjellerboden i et tiår og prokrastiner mest mulig. Ta den så opp og bestem deg for å gjøre noe med saken. Bruk super glue og skruer til å lime alt sammen. Fest filtet under føttene.

Og voilà: du har ett nattbord med skjult oppbevaringplass.



Selv om det i utgangspunktet ikke var det smarteste valget å tømme en tross alt fungerende radio for innhold, har morfars gamle Diora Rumba fra 1960 endelig fått et nytt liv etter døden!

Diora var for øvrig Polens første radiofabrikk etter krigen og det ryktes (skriftlig) om at flere enn meg har idéen om å blåse nytt liv i dette merket.

Cat's Meow

Man burde kanskje se traileren først.




Klikk her for å komme til Jorge Garcias nettside.

I et nøtteskall II

Jeg har skrevet om det en gang før - sanger som har høyest antall avspillinger på iPoden min akkurat nå:

The Secret Sons Of Europe - Rome
Silent Shout - The Knife
President - IAMX
Now's The Only Time I Know - Fever Ray
Sly - Massive Attack
Black Trip - Samael
The Alternative - IAMX
If I Had A Heart - Fever Ray
Song Of Imaginary Beings - IAMX
This Will Make You Love Again - IAMX

På bakgrunn av den forrige posten ser man at jeg blir fort opphengt i bestemte plater. Og at jeg velger livat musikk som kan overdøve all hosting, mobilprat, toglyder og høylytt gjesping. Dette er altså min morgenmusikk i et nøtteskall.

Hva hører du på om morgenen på vei til jobb?

På nattbordet: Neuburg og Bellmer

Jeg fikk en flott gave av noen inspirerende venner som for tiden bor i Storbritannia: en faksimileutgave av Victor B. Neuburgs The Triumph of Pan. Den fikk meg til å tenke på en annen bokgave jeg fikk for noen år siden: Little Anatomy of the Physical Unconscious: Or, The Anatomy of the Image av Hans Bellmer. Og jeg liker Bellmers tegninger så uendelig mye medre en dukkene hans.


Jeg er usikker på om jeg forstår fullt ut alt som står skrevet i begge disse bøkene. Dog passer de så godt som lektyre på senga, drømmeaktige og sensuelle som de er. Agent Provocateurs postkort er mitt eget lille kommentar til Bellmers tegninger.




Her kommer en liten smaksprøve - med takk til de skyldige.

EPILOGUE (To the Triumph of Pan}

Because the fulfilment of dreams is itself but
a dream,
There is no end save the song, and song is the end ;
And here with a sheaf of songs bareheaded I stand,
And the light is fled from mine eyes, and the sword
from my hand

Is fallen ; the years have left me a fool, and the gleam
Is vanished from life, and the swift years sear me
and rend.

There is no end save the song, and the joy in the singing,
And song alone may relieve the shadowy pain.
I am weary even of song, and the lyre is cold,
And my heart is lead, and the world seems very old.
Dusk falls on the earth, and Apollo no more comes
winging
His way to me now; it may be I shall sing not again.

Yet to the dream I was true, and I followed the light
Till it vanished, and left me in darkness all cold and
forlorn ;
It may be that is the end ; I know not nor care.
If these songs that were wrought in the days of my
springtide are fair,
Perchance they shall seem to you good in the heart of
the night,
When you wait for the light that shall come in the
wake of the morn.

Which ought you to wear?

For å feire at jeg klarte å fikse problemet med skanneren og for å reklamere for Lord Bassington-Bassingtons flotte initiativ legger jeg ut denne:



Kjøpt på Imperial War Museum i London mest for moro skyld men også på grunn av det jeg tenker på som kortets lune alvor - til forskjell for lun humor.

Molefonken

Jeg føler jeg gjentar meg selv her men pytt.