Korsfarernes seier

I slaget ved Presidentpalasset vant korsfarerne. Egentlig kalt korsriddere på folkemunne i Polen men det det blir litt feil på norsk som bruker Den tyske orden. Jeg fulgte ikke så godt med debatten rundt saken og vet derfor ikke om den ble omtalt i norske media. Men her er den på engelsk.

Og slik kjempet de til siste blod:





Lady Mju blir sliten av å se på disse videoopptakene, mens Grumpy Old Pole blir først rasende og så beskjemmet. Så overskriften burde kanskje heller blitt Grumpy Old Pole raser over korsets forsvarere?

På sjelens veier

Nei, Lady Mjus tro på sjelens eksistens har ikke blitt sterkere den siste tiden. På sjelens veier er tittelen på en utstilling på Vigeland-museet. Den åpnet i begynnelsen av juni og varer fram til 22. august. Senere flyttes utstillingen til Nasjolamuseet i Krakow.

Det er den største presentasjonen av polsk skulptur hittil i Norge. Utstillingen viser arbeider av den da unge og ukjente Gustav Vigeland sammen med arbeider av polske skulptører fra årene rundt 1900. Den gir en unik anledning til å se Vigelands arbeider i en ny kontekst og viser en hittil ukjent forbindelse mellom Vigeland og polsk kunst.

Forbindelsen skyldes i hovedsak Stanisław Przybyszewski (1868-1927) som også tidligere har vært nevnt i denne bloggen og har lenge hatt en fast plass i Lady Mjus bokhylle.

Przybyszewskis refleksjoner omkring kunst fikk en betydelig rolle for den unge generasjonen polske kunstnere, og utstillingen fremhever derfor temaer som angst, fortvilelse og satanisme, som stod sentralt for forfatteren. Utstillingen viser Vigelands slektskap med de polske kunstnerne ved at han spesielt i denne perioden utviklet sitt kunstnerskap i retning av en symbolisme der det indre følelseslivet stod sentralt fremfor realismens nøkterne hverdagsskildringer.

Utstillingen følges av en trespråklig katalog (sjeldent noen gidder å gi ut disse) som både er rikt illustrert og har flere interessante artikler (igjen, en stadig sjeldnere kombinasjon):



Man har også laget en flott pin der motivet er tatt fra Bolesław Biegas' skulptur.



Om du ennå ikke har sett utstillingen, gjør det snarest. Det er så sjeldent dekadente polske kunstnere får så mye oppmerksomhet og akkurat det er en frydefull forandring!


Sakset (kun delvis) fra Vigeland-museets nettside.

Lampyridae

Lysbiller, ildfluer, sankthansormer, fireflies, robaczki świętojańskie.

Og et band jeg har lyst å høre mer av - etter mange års pause fra min side.

Świetliki.

På nattbordet: siden sist

Jeg er tydeligvis ved godt lesemot for tiden. La oss håpe denne trenden fortsetter.


Siden sist har jeg lest ferdig Dariusz Czajas bok. Det tok sin tid men så er boken både full av referanser og enmet er tungt og krevende.

I mellomtiden prøvde jeg meg på noen andre bøker men blant de jeg leste ferdig er Olga Tokaczuks siste roman Prowadź swój pług przez kości umarłych. Kan godt leses som en krim og her i huset fungerte den som julekrim. Bokas oppskrift på sennepssuppe skal testes snart og det er godt mulig at jeg legger ut resultatet på matbloggen som har ligget øde en god stund nå.

Etter Tokarczuk passet det fint med å fortsette med mer skogsmystikk og jeg kom på at en venninne av meg hadde lånt meg Harens år av Arto Paasilinna. En fiffig liten fortelling om frigjøring fra hverdagen. Men jeg er usikker om det skal leses flere bøker av samme forfatter den nærmeste tid. Jeg synes vel at teksten var altfor springende (til tross for harens figur) og så er det begrenset hvor gøy det er å lese om machomennenes fyllekuler.

Som en del av forberedelser til neste Kjettersk Kjeller bestilte jeg Nick Hardings How to start your own secret society. Det ble mye mas ettersom Amazon slet med å få tak i den og utsatte leveringen et par ganger til jeg slettet hele bestillingen og fant boka på Ebay. Den lever desverre ikke opp til forventningen, rotete som den er. For mange repetisjoner, stadig gnål om frimureri, og en viss tilfeldighet i diverse lister man finner i boka. Listen over steder som er verdt å besøke er skuffende kort og ja, nok en gang, tilfeldig. Det som trekker opp er derimot underholdende sitater fra andre bøker og beretninger som for det meste er blitt skrevet for anledningen.

Og à propos ikke-fullt-så-hemmelige selskap: jeg leste også The Chap: Special Anniversary Edition og har nå bestemt meg for å delta i årets Chap Olympiad. Det passet nemlig så dårlig i fjor. Flere som vil være med?


Nå er det Catharine Arnolds Bedlam: London and Its Mad som ligger på nattbordet. Etter sytti sider ser jeg at den ikke er like god som Necropolis men jeg tror det holder hvis den er bare halvparten så bra.

Og hva leser dere på?

Hjem, kjære hjem

Hjembyen min en dag i desember:



Desemberturen til Polen var hektisk. Men heldigvis var det tid til et lite eventyr i den egentlige hjembyen min, Elbląg. Tid til å treffe de som ikke lenger er blant oss, tid til å krysse sitt eget spor. Gå langs uforanderlige alléer med kjente navn, så luske litt rundt Gamlebyen som til forskjell forandrer seg for hvert år som går. Tid til å se en gammel utstilling om Truso og en ny (for meg i alle fall) om Goter ved Historisk-Arkeologisk Museum.

I kraftig snøfall kjørte vi så tilbake hjem til mine foreldre, og noen dager senere hjem til Norge...

Kontorrekvisita

Takket være en herlig gjeng venninner har jeg nå innredet ferdig mitt lille kontor.

Jeg har alt jeg trenger: fine mapper, et dokumentstativ, post-it lapper i kul farge, mints i riktig design, oppbyggelig litteratur og mye mer. Også et Yezz lodd og en sparebøsse er på plass i tilfelle en ny finanskrise. Hun heter Kornelia Shazoo og har tydeligvis samme fargesmak som Lady Mju.



Takk :)

Indre landskap - Beskiński II

Igjen.

På nattbordet: Lekcje ciemności av Dariusz Czaja

Jeg leser Lekcje ciemności av Dariusz Czaja. Eller Lectiones tenebrarum for tittelen referer til en spesiell tradisjon rundt påske.



Og det er en tung lektyre i en verden der alt skal ironiseres og trivialiseres. Denne essaysamlingen er en dyster reise i en postapokalyptisk verden - en verden etter Auschwitz. Systematisk og ubønnhørlig går han gjennom store beretninger om Förintelsen - i mangel på noe norsk begrep (jeg vet om) som svarer til det polske Zagłada bruker jeg et svensk ett.

Czaja analyserer beretninger og bøker av Imre Kertész, Primo Levi, Aharon Appelfeld, W.G. Sebald - og flere andre. Jeg har ennå en god del av boka igjen og ser fram til å lese den ferdig selv om jeg innser dette kan ta tid. Jeg makter ikke å ta inn over meg for store bolker av hans tekst. Også fordi den er krevende, full av referanser, interessante sidespor som ikke er blindgater men snarere parallelle stier som går i samme retning. Og det er en vanskelig men inspirerende vandring i Europas mørke historie.

Har dere en bok som gjør dere urolige? Som krever nesten for mye men som likevel er givende?

Edit: Det er Arnulf Rainers Wine Crucifix som jeg valgte som bokmerke for boken.

Lykken er...

en stabel med bøker.

En kritisk utgave av Ferdydurke, en diktsamling av Janusz Szuber, romanen Prest Faust av Tadeusz Miciński, Przybyszewskis Prosadikt og en haug med bøker av Karl-Markus Gauß som skriver så godt om Europas glemte minoriteter. Og noen bøker til.

Vanskelige idiomer

Mislykket forsøk på å blåse i det? gi faen? drite i det? Flere forslag?

Dere ser vel hvordan man sier det på polsk.

Fra postkortarkivet: kart

Sist jeg ryddet i mine papirer ble jeg klar over at jeg i mange år, uten å forstå det helt, hadde samlet på postkort. Det tok slutt for omtrent seks år siden, antagelig fordi jeg ikke hadde noe fast bosted og prøvde ikke å samle på noe som helst.


De tre kortene dere ser ovenfor forteller en hel del om en masse ting. Om en familiemedlem som reiser mye, om mitt vedvarende interesse for sentraleuropeiske destinasjoner, sansen for kart og kartlignende fremstillinger.
Samlerinstinktet. Hendelser og minner som bor i objekter. Om mørkt øl i en liten tsjekkisk by, kaffe drukket en varm kveld i Wien, istykkerrevne telefonsamtaler via satelitt. Korte fortellinger om min Europa og verden utenfor den. Og med ett tenker jeg på Juri Andruchowychs og Adam Stasiuks Min Europa utgitt av Czarne Forlag. Nostalgisk, sier du...

På nattbordet: Chaosmos.pl

Gammelt og nytt og alt i ett bind. Dette er en noenlunde kronologisk ordnet, tospråklig utgave (polsk og engelsk) som tar for seg en spesiell form for billedkunst. Chaosmos.pl er en reise gjennom Polens esoteriske landskap. Boken kommer med en CD men jeg fant den mindre interessant.


Favoritten min, Henryk Waniek kommer fra Silesia og er strekt knyttet til det området. Hans bilder forener det lokale med det kosmiske. På sett og vis klarer jeg ikke å tenke på ham uten å tenke på en fantastisk film av Lech Majewski - Angelus. Filmen knytter an til historien om en okkult gruppe der en annen kunster som presenteres i Chaosmos.pl, Henryk Sówka, var med.

Jeg fant fram noen gamle postkort med Wanieks bilder. Blant annet dette. Er ikke det vakkert?


Og nå lurer jeg på en ting: fins det lignende i norsk kunst?

Fram og tilbake er ikke like langt

Jeg lekte litt med google oversettelse av eget dikt, vel å merke. Polsk > norsk > polsk > engelsk. Resultatet vises i omvendt rekkefølge, dvs originaldiktet er nederst, siste oversettelse rett nedenfor her. Dette er også posten med flest tagger. Vel, dikt inviterer mange tanker inn.

moon dressed like the sun
misleading
Burnt Bridge
light
dies

anxiety
You can not go back
Top die
and it's not the end

not disappear
but ... Wilting flowers of friendship
and starts to rot
World night worms
rozniosą as bad news
in five of the world
jealous
chthonic angels of destruction

Unweaving the path of our
again
loneliness
devious
tears of blood

***

księżyc ubrany jak słońce
wprowadzającej w błąd
Burnt Bridge
lekki
umiera

niepokój
Tu nie może wrócić
Top die
i to nie koniec

nie znikną
ale ... więdnięcie kwiatów przyjaźni
i zacznie gnić
świat nocy robaki
jak rozniosą złe wieści
w pięciu stron świata
zazdrosny
chtonicznej aniołów zniszczenia

Rozplatanie drogę naszego
ponownie
samotność
perfidny
płacz krwi

***

moon kledd som en sol
villedende
Burnt Bridge
lys
døende

angst
Her kan jeg ikke gå tilbake
Top dø
og det er ikke slutten

ikke visne
men ... wilting blomster av vennskap
og vil begynne å råtne
nattverden av ormer
som rozniosą stygge nyheter
i fem av verdens partiet
sjalu
ktoniske engler ødeleggelse

Unweaving banen av vår
igjen
ensomhet
perfide
gråter blod

***

księżyc przebrany za słońce
zwodnicze
spalony most
blasku
dogorywanie

lęk
oto nie mogę wrócić
umiera Początek
i nie jest on końcem

nie usychają
lecz... więdną kwiaty przyjaźni
i poczną gnicie
na komunię dla robaków
które rozniosą szpetną wieść
w pięć świata stron
zazdrosne
chtoniczne anioły zniszczenia

rozplatam nasze ścieżki
znów
samotność
perfidna
woła krwi

Om å lese andres oversettelser - Edward Stachura

En post hos Dodologen har sendt meg på jakt etter oversettelser av Edward Stachura. Fant en side med oversettelser til engelsk og merket med en gang at jeg ikke lenger har tålmodigheten overfor oversettelser der jeg kan både kildespråk og målspråk. Men så slo det meg at jeg til tider merker den samme utålmodigheten hos mine samtalepartnere. Og plutselig likte jeg de oversatte diktene litt bedre.

Gardzienice - konstellasjoner

Browser litt YouTube på leting etter teatergrupper fra Polen som på ulike måter alle har eller hadde tilknytning til Gardzienice.

Fant bl.a. Stowarzyszenie Sztuka Społeczna - Forening Samfunnskunst



Stowarzyszenie Teatralne Chorea - Teaterforening Chorea



Teatr Pieśń Kozła - Teater Bukkens Sang



Studium Teatralne



I tillegg til et lite fragment av Żywot protopopa Awwakuma - Prest Avvakums Levnet av Gardzienice



Litt à propos polsk gjestespill på Grusomhetens Teater som jeg gikk glipp av, desverre. Og i forbindelse med Gardzienices planlagte opphold i Norge i september. Dette er en del av prosjektet Gardens of Theatre sammen med Stella Polaris. Programmet er nå lagt ut her og jeg anbefaler på det sterkeste å få med seg Kosmos den 18. og 19. september eller workshops med Gardzienice.

Det underlige, det uvanlige og det forskrudde

Jan Vardøens kommentar i Aftenposten kom som bestilt. I forbindelse med noen idéer jeg jobber med for tiden, diskuterer jeg med meg selv begrepet eksentrisk.

Hva er eksentrisk for deg og dere?

Sakset fra http://dictionary.reference.com/ Posten fortsetter nedenfor.

Main Entry: eccentric

Part of Speech: adjective

Definition: bizarre, unusual

Synonyms: aberrant, abnormal, anomalous, beat*, bent*, bizarre, capricious, characteristic, cockeyed, crazy, curious, droll, erratic, far out, flaky, freak, freakish, funky*, funny, idiosyncratic, irregular, kooky, nutty, odd, oddball, off the wall, off-center, offbeat, out in left field, outlandish, peculiar, quaint, queer, quirky, quizzical, singular, strange, uncommon, unconventional, unnatural, way out, weird, whimsical, wild

Antonyms: boring, common, dull, normal, ordinary, plain, regular, standard, unexciting, usual

* = informal/non-formal usage

ec⋅cen⋅tric  /ɪkˈsɛntrɪk, ɛk-/

–adjective 1. deviating from the recognized or customary character, practice, etc.; irregular; erratic; peculiar; odd: eccentric conduct; an eccentric person.
2. Geometry. not having the same center; not concentric: used esp. of two circles or spheres at least one of which contains the centers of both.
3. (of an axis, axle, etc.) not situated in the center.
4. Machinery. having the axis or support away from the center: an eccentric wheel.
5. Astronomy. deviating from a circular form, as an elliptic orbit.

–noun 6. a person who has an unusual, peculiar, or odd personality, set of beliefs, or behavior pattern.
7. something that is unusual, peculiar, or odd.
8. Machinery. a device for converting circular motion into rectilinear motion, consisting of a disk fixed somewhat off-center to a revolving shaft, and working freely in a surrounding collar (eccentric strap), to which a rod (eccentric rod) is attached.

Also, especially British, excentric.

Figurative sense of "odd, whimsical" (adj.) first recorded 1685. Noun meaning person with such qualities first attested 1832.

For meg var Peter Konfederat legemliggjørelsen av det eksentriske. Han var å treffe i sentrum av Sopot og kunne finne på å løpe inn i kafeer og skrive dikt på servietter. Men filmen nedenfor ble nok laget for sent. Også sære mennesker har sin blomstringstid...

Uskarpe liljer

Hva er navnet på denne blomsten? På polsk er det kalia eller cantedeskia men jeg finner ikke det jeg trodde var det norske navnet, nemlig kalla eller calla i de oppslagsverk jeg har tilgjengelige her. I dag lærte jeg også et annet polsk navn for denne vakre blomsten, nemlig białokrasa. Kan hende jeg kan oversette det til hviteskjønn eller hvitvakker for å gjengi noe av innholdet i dette avleggs men velklingende begrepet.

Liturgisk sosialistisk realisme og sacro polo igjen

Denne tittelen har ligget og modnet i flere måneder nå. Strengt tatt har den gått ut på dato. Jeg begynte nemlig å drodle litt rundt de to begrepene i anledning Krzysztof Pendereckis besøk i Oslo. Litt om tygging av tyggegummi på en klassisk konsert, tunge damedufter og grenseløs arroganse.

Posten skulle ellers handle om bruken av høytidelige emner for å rettferdiggjøre banal musikk. Liturgisk sosialistisk realisme ble introdusert av Stefan Kisielewski om storslåtte musikkverk med religiøst emne skrevet i Polen mot slutten av syttitallet. Svulstige og høystemte men ikke desto mindre simple og banale. Wojciech Kilar med sin Angelus og Missa pro pace, Krzysztof Penderecki med Polsk Requiem, og Henryk M. Górecki har alle skrevet innenfor denne sjangeren.

Et annet begrep - musikken av moralsk blackmail - brukes om Pendereckis og Kilars verk fra nittitallet av Dorota Szwarcman.

Og til slutt har vi sacro polo som også har blitt anvendt om en av Polens virkelig store musikkjendiser, Piotr Rubik.

La meg illustrere med en sang komponert av den sistnevnte. Sangen Kjærlighetens Psalme evt Elskovspsalmen er fra albumet Oratorium: Septembersalmebok. Bare titlene av verkets bestanddeler får meg å le og le og le litt til. Psalme meg her og psalme meg der, tråkker jeg her på noen tær?



Selvsagt er avstanden mellom Penderecki og Rubik enorm. Penedercki ville muligens bli fornærmet av at jeg omtaler ham og Rubik i en og samme post. Dog finnes de samme tendensene hos begge. Bortsett fra at Penderecki har kommet seg videre mens Rubik stagnerte og fungerer mest som en mediaklovn. Men han selger fortsatt ganske bra. Alle hans utgivelser - borsett fra den aller siste - har nådd toppen av salgslister.

Dybden på tekstene synes her:




Og så helt til slutt - fant denne fantastiske satiren med blant annet Septemberpostei. Bare synd jeg ikke kan tekste den her og nå. Polen har en flott tradisjon for politisk og intellektuelt stand up komikk og satire som er vanskelig å oversette men også umulig å overse hvis man skal forstå dette landet og dets humor.

Ikke nødvendigvis av verste skuffe

Jeg brukte deler av dagen på en liten opprydding i dokumenter på datamaskinen. Før eller senere måtte jeg titte innom mappen med mine gamle dikt. Jeg har ikke skrevet dikt på mange år nå men til min store overraskelse ble jeg verken flau eller skuffet over egne skriverier. Kanskje fordi de var potensielt ment for publisering og jeg brukte god tid på å sile ut det som nå er lagret i den mappen. I så måte er de forskjellige fra både dagbøker - som ikke lenger egner seg som lektyre - og brev - som jeg makulerte for noen år siden.

Jeg fant flotte avskjedsdikt, et lite dikt med dedikasjon til Stanisław Przybyszewski (moro med tanke på dette prosjektet ved Vigeland-museet), dikt preget av naturmystikk og andre former for mystikk og mye annet.

Blant alt dette fant jeg også en liten gjendiktning av mitt eget dikt. Fra polsk til norsk. Foretatt for åtte-ni år siden. Siden jeg ikke husker den opprinnelige meningen med gjendiktningen velger jeg å publisere den her. Diktet A noc / Men natten er desverre uten dato. Jeg husker at diktet var skrevet under ett av mine opphold hos Gardzienice Teater og dermed kan teksten dateres sånn cirka til høsten 1997 eller våren 1998. Jeg husker også at jeg forleste meg på Novalis i den perioden.

a noc była piękna

ostrze księżyca
zawisło nad moja głową
jakby przypominając o karze
za przewrotność gestu
przepraszałam

potem słowa
pachnące kawą
i wszystko złożyło się w wersy

głupota zrodziła wiersz
jakie to straszne

rozmowa z goniącym cienie
by poznać cieni imiona
w jego źrenicach prawda
a w gestach
rozpaczliwa potrzeba odnalezienia
wspólnego języka
dla odmiennych ścieżek

mruczał swój los
zlizywał sen z moich powiek
i tak aż do świtu


men natten var vakker

månens blad
hengende over hodet
som en påminnelse om straff
for en pervers gest
jeg beklaget

etter det ord
kaffeduftende
og alt ble til vers

dumhet som nærer et dikt
så forferdelig

en samtale med skyggejegeren
for å kjenne skyggenes navn
sannheten i hans pupiller
og i gester
lengselen etter
et felles språk
for annerledes stier

han mælte sin skjebne
slikket søvnen fra øyenlokkene
fram til morgengryet

Aktelse for bøker og respekt for steiner

Sist onsdag fikk jeg muligheten til å besøke Gurdwaraen i Oslo. Det var særlig ritualene knyttet til Guru Granth Sahib som gjorde inntrykk på meg. Tenkte litt på hvordan flere religioner viser aktelsen for sine hellige bøker. Inntil for fem minutter siden var jeg ikke klar over at ufullstendige eksemplarer av Guru Granth Sahib kremeres og begraves, noe som ytterligere understreker respekten for Guruen i bokform.

På youtube fant jeg bare den første halvdelen av de daglige ritualene men les nedenfor for videre beskrivelse...



Hentet herfra

Bringing the Granth to the Prayer Hall. In the morning, Guru Granth Sahib is brought to the prayer hall carried from its room on head, singing the Shabads - the Holy Hymns. If another person is there, he or she follows working a Chaur - hair-wisp, over it. The Granth - Holy Book, is placed on the Peerhee - cot, a low small bed.

Short Invocation. Standing before Guru Granth Sahib, a short Ardas - invocation, is said and then singing or saying appropriate Holy Hymns, it is gracefully, reverently, unwrapped and opened at about its middle. A Palak - cloth-sheet, is placed on each side of the Holy Book, its setting is checked, needed adjustments are made, and is covered with Romalas - cloth sheets, scarves. To learn, watch someone doing it.

Opening the Holy Granth. Working a wisp over it, it is uncovered again and Hukam - Order of the Guru, is read out from where it had already been opened. The Hukam, Vaak, or Shabed, is reading of a Holy Hymn at random. - mostly from about the middle part where at the Granth was opened. As well, it is commonly called a Hukam-Namah, but literally it means a written order.

Hukam - Inspiration. The Hukam is taken (the Holy Hymn is read) from top of the left page (right of the Granth), from its start - may be it starts on the back of this page (at the previous page). In a Gurdwara, it may be kept open at this page and covered for others to read or listen to this first Hukam of the day i.e. that of the morning. In the homes, this page is covered with a few pages from the right (left of the Book), and anyone may take a new (fresh) personal Hukamat any time. This is standard procedure, but its variations are there.

The Holy Presence - In the prayer hall, Guru Granth Sahib - the Holy Book, is kept open on the raised platform, for the Gurdwara-Session. Unless someone is reading out of it, the Holy Book is covered with nice, clean, cloth sheets.

[...]

Taking Guru Granth Sahib for Rest - Chhotee Ardas, second time. Guru Granth Sahib should not be closed till Parshad has not been distributed.

When the Gurdwara session, or a program elsewhere is complete, a Shabad (Hymn) is recited from the Holy Book as before (from its left top), in the usual voice. It is reverently closed and wrapped in sheets. A Chhotee Ardas is said again, and a request is made to the Guru to permit taking it to the place of its rest. This Chhotee Ardas is the same as said at the time of opening the Holy Book.

After Chhotee Ardas, Sangat keeps standing, the Holy Granth is carried on the head, going around the cot (platform) from the left (anti clockwise), it is taken to its special room. It is done in the form of a small procession, singing Gurbani, and working Chaur (moving wisp) over it. After respectfully placing it on the bed there, all say Jaikara (slogan), “Jo bolae so nihaal, Satsri-Akal.” See “Sukh Asan.”

Det minner meg om en gravlundsvokter i den gamle jødiske gravlunden i Lublin i Polen som omtalte gravsteiner som om de var mennesker og kalte dem ved fornavn og etternavn for så å beskrive skader på steinen. Klikk på lenken og skroll litt nedover på siden. Oppe til høyre finner man også den engelske teksten der man kan lese at densamme vokteren døde for noen år siden. Tiden flyr.