Og det er en tung lektyre i en verden der alt skal ironiseres og trivialiseres. Denne essaysamlingen er en dyster reise i en postapokalyptisk verden - en verden etter Auschwitz. Systematisk og ubønnhørlig går han gjennom store beretninger om Förintelsen - i mangel på noe norsk begrep (jeg vet om) som svarer til det polske Zagłada bruker jeg et svensk ett.
Czaja analyserer beretninger og bøker av Imre Kertész, Primo Levi, Aharon Appelfeld, W.G. Sebald - og flere andre. Jeg har ennå en god del av boka igjen og ser fram til å lese den ferdig selv om jeg innser dette kan ta tid. Jeg makter ikke å ta inn over meg for store bolker av hans tekst. Også fordi den er krevende, full av referanser, interessante sidespor som ikke er blindgater men snarere parallelle stier som går i samme retning. Og det er en vanskelig men inspirerende vandring i Europas mørke historie.
Har dere en bok som gjør dere urolige? Som krever nesten for mye men som likevel er givende?
Edit: Det er Arnulf Rainers Wine Crucifix som jeg valgte som bokmerke for boken.
No comments:
Post a Comment