På sjelens veier

Nei, Lady Mjus tro på sjelens eksistens har ikke blitt sterkere den siste tiden. På sjelens veier er tittelen på en utstilling på Vigeland-museet. Den åpnet i begynnelsen av juni og varer fram til 22. august. Senere flyttes utstillingen til Nasjolamuseet i Krakow.

Det er den største presentasjonen av polsk skulptur hittil i Norge. Utstillingen viser arbeider av den da unge og ukjente Gustav Vigeland sammen med arbeider av polske skulptører fra årene rundt 1900. Den gir en unik anledning til å se Vigelands arbeider i en ny kontekst og viser en hittil ukjent forbindelse mellom Vigeland og polsk kunst.

Forbindelsen skyldes i hovedsak Stanisław Przybyszewski (1868-1927) som også tidligere har vært nevnt i denne bloggen og har lenge hatt en fast plass i Lady Mjus bokhylle.

Przybyszewskis refleksjoner omkring kunst fikk en betydelig rolle for den unge generasjonen polske kunstnere, og utstillingen fremhever derfor temaer som angst, fortvilelse og satanisme, som stod sentralt for forfatteren. Utstillingen viser Vigelands slektskap med de polske kunstnerne ved at han spesielt i denne perioden utviklet sitt kunstnerskap i retning av en symbolisme der det indre følelseslivet stod sentralt fremfor realismens nøkterne hverdagsskildringer.

Utstillingen følges av en trespråklig katalog (sjeldent noen gidder å gi ut disse) som både er rikt illustrert og har flere interessante artikler (igjen, en stadig sjeldnere kombinasjon):



Man har også laget en flott pin der motivet er tatt fra Bolesław Biegas' skulptur.



Om du ennå ikke har sett utstillingen, gjør det snarest. Det er så sjeldent dekadente polske kunstnere får så mye oppmerksomhet og akkurat det er en frydefull forandring!


Sakset (kun delvis) fra Vigeland-museets nettside.

Lånte påfuglsfjær

I serien gjøre ting for første gang har jeg besøkt Oslo Tattoo Convention. Og fant artisten hvis kunst(er) falt veldig i smak.



Dalmiro finner man her. Bildet er også hentet derfra.

På nattbordet: Neuburg og Bellmer

Jeg fikk en flott gave av noen inspirerende venner som for tiden bor i Storbritannia: en faksimileutgave av Victor B. Neuburgs The Triumph of Pan. Den fikk meg til å tenke på en annen bokgave jeg fikk for noen år siden: Little Anatomy of the Physical Unconscious: Or, The Anatomy of the Image av Hans Bellmer. Og jeg liker Bellmers tegninger så uendelig mye medre en dukkene hans.


Jeg er usikker på om jeg forstår fullt ut alt som står skrevet i begge disse bøkene. Dog passer de så godt som lektyre på senga, drømmeaktige og sensuelle som de er. Agent Provocateurs postkort er mitt eget lille kommentar til Bellmers tegninger.




Her kommer en liten smaksprøve - med takk til de skyldige.

EPILOGUE (To the Triumph of Pan}

Because the fulfilment of dreams is itself but
a dream,
There is no end save the song, and song is the end ;
And here with a sheaf of songs bareheaded I stand,
And the light is fled from mine eyes, and the sword
from my hand

Is fallen ; the years have left me a fool, and the gleam
Is vanished from life, and the swift years sear me
and rend.

There is no end save the song, and the joy in the singing,
And song alone may relieve the shadowy pain.
I am weary even of song, and the lyre is cold,
And my heart is lead, and the world seems very old.
Dusk falls on the earth, and Apollo no more comes
winging
His way to me now; it may be I shall sing not again.

Yet to the dream I was true, and I followed the light
Till it vanished, and left me in darkness all cold and
forlorn ;
It may be that is the end ; I know not nor care.
If these songs that were wrought in the days of my
springtide are fair,
Perchance they shall seem to you good in the heart of
the night,
When you wait for the light that shall come in the
wake of the morn.

Erté

På leting etter visuelle stimuli - noe med årstiden å gjøre og ingenting med "bustete tanker" som vi sier på polsk - kom jeg over Romain de Tirtoff. Jeg har vel sett hans bilder tidligere - for eksempel hans Symphony in Black, men det var først nå at jeg ble klar over personen bak de.

Alle bilder er hentet fra Purple Dragon's Erté Page. Besøk siden for flere bilder og et fantastisk bilde av unge Erté.









Utvalget ovenfor viser to av de jeg liker aller best - L og M fra The Alphabet Series.

London and its Mad

Ja, da jeg har lest boken ferdig. Togturen til Tønsberg er lang nok til å finne leseroen og kort nok for å holde motivasjonen oppe.

Beste sitat: To embrace a Cloud, or a Fogge for a Deitie; it is done by many, but it is a foul mistake.

Må finne: Antonia White (1899-1980) og novellen Beyond the Glass (1954)

Må se: Imperial War Museum om igjen. Med nye øyne.

Et hyggelig gjensyn: Richard Dadd.



Bildet hentet herfra

Brittle star

Jeg er hekta og på jakt etter gode motiver. Nok en gang vender jeg tilbake til et bilde som har fulgt meg i mange år. Øvre venstre hjørne av følgende tavle fra Ernst Haeckels Kunstformen der Natur:



Har dere slike bilder som følger og forfølger dere?

Knokkelklang nok en gang

Nei, ikke bandet Knokkelklang. Tidsskriftet. Nummer 4 er her. Mye moro, gratis er det også. Mine kollegaer (er det et riktig ord?) Kristian, Arnfinn og Bjørn Are bidro med kuriøse, skrekkelige og fantastiske tekster. En viss Lord Bassington-Bassington av tvilsom avstamning skrev om H.P. Lovecraft. Jeg intervjuet Viktor Kvant fra Dreamhours for dette nummer og prøvde meg på en gjendiktning av Maria Komornicka.

Hellige jul og Transformator Art

På vei til designernes eget julemarked fant jeg denne:


Sted: Jakobs kirke

Markedet var en blanding av kult og, eh... ikke fullt så kult.
I den første kategorien fant jeg: Trine med sine Psykosedyr; en designer fra Oslo hvis navn jeg ikke husker men hun lager flotte, gigerianske ting i sølv; og Karolina fra Transformator som lager fine ting av motstander og andre elektroniske komponenter. Se så fine de kan være:

Decade

Litt reklame for en utstilling jeg har tenkt å få med meg. Les mer her eller her og meld deg på.

Anbefaling: grafikk av James McNeill Whistler på Munch-museet

En utstilling som gjør meg ydmyk og som får meg til å ville reise mer. En god kombinasjon.

The Great Bear av Simon Patterson

Så den i London for første gang først nå. Den fikk meg til smile - og til å leke med navn i tankene. Som et puslespill eller en gåte.



Her kan man se et avsnitt av de helt sentrale områdene:



Bilder hentet fra det store intenett - blant annet bloggen om London Underground for de blant oss som liker London veeeldig godt.