Fra postkortarkivet: kart

Sist jeg ryddet i mine papirer ble jeg klar over at jeg i mange år, uten å forstå det helt, hadde samlet på postkort. Det tok slutt for omtrent seks år siden, antagelig fordi jeg ikke hadde noe fast bosted og prøvde ikke å samle på noe som helst.


De tre kortene dere ser ovenfor forteller en hel del om en masse ting. Om en familiemedlem som reiser mye, om mitt vedvarende interesse for sentraleuropeiske destinasjoner, sansen for kart og kartlignende fremstillinger.
Samlerinstinktet. Hendelser og minner som bor i objekter. Om mørkt øl i en liten tsjekkisk by, kaffe drukket en varm kveld i Wien, istykkerrevne telefonsamtaler via satelitt. Korte fortellinger om min Europa og verden utenfor den. Og med ett tenker jeg på Juri Andruchowychs og Adam Stasiuks Min Europa utgitt av Czarne Forlag. Nostalgisk, sier du...