Det er den største presentasjonen av polsk skulptur hittil i Norge. Utstillingen viser arbeider av den da unge og ukjente Gustav Vigeland sammen med arbeider av polske skulptører fra årene rundt 1900. Den gir en unik anledning til å se Vigelands arbeider i en ny kontekst og viser en hittil ukjent forbindelse mellom Vigeland og polsk kunst.
Forbindelsen skyldes i hovedsak Stanisław Przybyszewski (1868-1927) som også tidligere har vært nevnt i denne bloggen og har lenge hatt en fast plass i Lady Mjus bokhylle.
Przybyszewskis refleksjoner omkring kunst fikk en betydelig rolle for den unge generasjonen polske kunstnere, og utstillingen fremhever derfor temaer som angst, fortvilelse og satanisme, som stod sentralt for forfatteren. Utstillingen viser Vigelands slektskap med de polske kunstnerne ved at han spesielt i denne perioden utviklet sitt kunstnerskap i retning av en symbolisme der det indre følelseslivet stod sentralt fremfor realismens nøkterne hverdagsskildringer.
Utstillingen følges av en trespråklig katalog (sjeldent noen gidder å gi ut disse) som både er rikt illustrert og har flere interessante artikler (igjen, en stadig sjeldnere kombinasjon):
Man har også laget en flott pin der motivet er tatt fra Bolesław Biegas' skulptur.
Om du ennå ikke har sett utstillingen, gjør det snarest. Det er så sjeldent dekadente polske kunstnere får så mye oppmerksomhet og akkurat det er en frydefull forandring!
Sakset (kun delvis) fra Vigeland-museets nettside.
