Estetikkens grusomheter

Sånn refleksivt pleier jeg å tro at jeg er en tilhenger av kunst for kunstens skyld og blir indignert hver gang det fjernes fra utstillinger ett og annet kunstobjekt i moralens navn, noe som ikke er så sjeldent i mitt hjemland.

Jeg hadde stor tro på den velbrukte frasen om kunst for kunstens skyld i mine yngre år, da man gjerne manglet perspektiv på ting og saker men var likevel full av meninger om livet. I forbindelse med BBCs dokumentarfilm Pedigree Dogs Exposed om hunderaser og estetikk kontra sykdom kom jeg til å tenke på Stanisław Przybyszewskis Confiteor (du finner den polske teksten for eksempel her). Nedenfor kommer et lite utdrag i min oversettelse:

Således er kunsten en gjenskapelse av sjelens liv i alle dens kjennetegn, uansett om de er gode eller onde, stygge eller vakre.

Det er nettopp dette som utgjør vår estetikks hovedpunkt. Gårsdagens kunst sto i den såkalte moralitets tjeneste. Til og med de mektigste kunstnerne var med få unntak ikke i stand til å spore sjelens kjennetegn løsrevet fra så foranderlige begrep som moral eller samfunn; de har alltid trengt en moralsk-nasjonal kappe for sine verk. Kunst i vår forståelse av ordet kjenner ikke den tilfeldige klassifiseringen av sjelens tegn som gode eller onde, kjenner ingen regler, verken moralske eller sosiale: For kunstneren i vår forståelse er alle sjelens tegn ensartede, han dveler ikke ved deres tilfeldige verdi, tar ikke hensyn til deres onde eller gode påvirkning, verken på mennesket eller samfunn, han måler dem ved styrken de tilkjennegir seg med.

Og jeg kan ikke annet enn å innrømme at det er på tide å revidere mine ideer rundt kunst og estetikk særlig der estetiske hensyn ser ut til å overstyre fornuft og medfølelse. Det å betrakte levende skapninger som Bonsaitrær (her stjeler jeg Lord Bassington-Bassingtons poeng) som kan formes og beskjæres i henhold til kunstige (!) regler og forvrengte ideer om hvordan bestemte hunderaser skal fremstå, for så å multiplisere skade og sykdom ved å videreføre de egenskapene, finner jeg forkastelig.

Derimot har jeg ingen problemer med kroppsmodifikasjoner hos mennesker. Synes riktignok at en splittet tunge (eller enda verre genital bisection) ikke er noe særlig å se på men mener likevel det er ok når voksne mennesker setter det i stand for seg selv - og andre voksne.

Uansett: bruk en time av ditt liv og se filmen her.

Takk til Lord Bassington-Bassington for korrekturlesing.