The Mad Hatter

Chapelier Fou var en stor oppdagelse for meg i 2009 men jeg har ikke vært flink til å kommunisere dette til mine omgivelser (les: plage alle rundt meg med tvangslytting). Jeg hadde riktignok planer om å spille hans Superstitions på siste Kjettersk Kjeller men så datt han ut av spillelisten likevel.

Han er for øyeblikket på turné i Europa men desverre kun i varmere strøk. Den siste skiven skal jeg bestille snart (enkelte sanger er lagt ut på myspace) og imens legger jeg ut en liten smaksprøve fra ep-en Scandale!



Siri Nilsen som jeg fikk se en meget kald natt i Oslo (årets by:Larm krevde uante mengder stå-på vilje) bruker en lignende spilleteknikk i en av sine sanger. Men jeg synes Chapelier Fou er kulere fordi han (nesten) ikke bruker stemmen sin i prosessen og likevel skaper veldig "pratsom" musikk.

Og når det gjelder den gale hattemakeren så har jeg veldig lyst å starte påskeferien min med Alice i Eventyrland på kino. Selv om jeg burde kanskje lese boka først? Og i hvilken utgave?

Tenk rosa

Yes. D for down.
D for dreary.
D for dull and for depressing,
dismal and deadly!

http://www.youtube.com/watch?v=jmaffpKAYcw

Banish the black,
burn the blue,
and bury the beige.