Liturgisk sosialistisk realisme og sacro polo - med tekst

Denne tittelen har ligget og modnet i flere måneder nå. Strengt tatt har den gått ut på dato. Jeg begynte nemlig å drodle litt rundt de to begrepene i anledning Krzysztof Pendereckis besøk i Oslo. Litt om tygging av tyggegummi på en klassisk konsert, tunge damedufter og grenseløs arroganse.

Posten skulle ellers handle om bruken av høytidelige emner for å rettferdiggjøre banal musikk. Liturgisk sosialistisk realisme ble introdusert av Stefan Kisielewski om storslåtte musikkverk med religiøst emne skrevet i Polen mot slutten av syttitallet. Svulstige og høystemte men ikke desto mindre simple og banale. Wojciech Kilar med sin Angelus og Missa pro pace, Krzysztof Penderecki med Polsk Requiem, og Henryk M. Górecki har alle skrevet innenfor denne sjangeren.

Et annet begrep - musikken av moralsk blackmail - brukes om Pendereckis og Kilars verk fra nittitallet av Dorota Szwarcman.

Og til slutt har vi sacro polo som også har blitt anvendt om en av Polens virkelig store musikkjendiser, Piotr Rubik.

La meg illustrere med en sang komponert av den sistnevnte. Sangen Kjærlighetens Psalme evt Elskovspsalmen er fra albumet Oratorium: Septembersalmebok. Bare titlene av verkets bestanddeler får meg å le og le og le litt til. Psalme meg her og psalme meg der, tråkker jeg her på noen tær?



Selvsagt er avstanden mellom Penderecki og Rubik enorm. Penedercki ville muligens bli fornærmet av at jeg omtaler ham og Rubik i en og samme post. Dog finnes de samme tendensene hos begge. Bortsett fra at Penderecki har kommet seg videre mens Rubik stagnerte og fungerer mest som en mediaklovn. Men han selger fortsatt ganske bra. Alle hans utgivelser - borsett fra den aller siste - har nådd toppen av salgslister.

Dybden på tekstene synes her:




Og så helt til slutt - fant denne fantastiske satiren med blant annet Septemberpostei. Bare synd jeg ikke kan tekste den her og nå. Polen har en flott tradisjon for politisk og intellektuelt stand up komikk og satire som er vanskelig å oversette men også umulig å overse hvis man skal forstå dette landet og dets humor.

Little Book of ... Wisdom?

Fikk boken fra en kollega og likte ideen. Så begynte jeg å bla litt i den. Fant følgende visdomsord (angivelig) fra et kontinent jeg ikke forstår meg på:


Ja vel, ja.

Kom til å tenke på Manny i første episode av Black Books.

Lørdagsdikt

Etter noen måneders pause fant jeg ut at jeg har igjen lyst til å skrive små dikt på kjøleskapsdøra. Mitt mangetsett fikk jeg i bryllupsgaven fra gode venner og var flink til å bruke det en god stund. Så gikk det i glemsel.

Men nå er jeg tilbake og kan i tillegg kringkaste resultatene til et bredere publikum enn de få som har adgang til mitt kjøleskap.

Jeg mangler ofte ord - i det virkelige liv og blant de som fins i settet. I dag savnet jeg ordet again. Fem små nerdepoeng for den som gjetter hvor jeg hadde tenkt å plassere det.

Et raskt søk på nettet åpner et helt verden av kjøleskapsdikting og språknerding.
Jeg fant denne og forelsket meg ved første blikk. Og så fant jeg alle disse og forelsket meg ved andre blikk. Særlig de fire sett med Pointless Knowledge falt i smak. Også denne da.

Fortsatt god helg!

Interlude Time

Denne sangen har i det siste vært blant mine favoritter. Men helst i Diamandas interpretasjon som er å finne her.

Horekunde avslørt av prostituert kvinne

Denne avisoverskriften er i min mening veldig betegnende for den rådende (dobbelt)moralen i dette spørsmålet.

Eller er det bare meg som henger seg i sånne språklige detaljer?

Spoil me (girly alert)

Vakkert!

Et lyspunkt, nemlig Dexter

Dette fikk meg til å smile:



Takk for takk :)

Marcus Aurelius, en gammel kjenning

Siden jeg er (fortsatt) i det dystre hjørnet vender jeg tilbake til min gamle følgesvenn.

Think of your many years of procrastination; how the gods have repeatedly granted you further periods of grace of which you have taken no advantage. It is time now to realize the nature of the universe to which you belong, and of that controlling Power whose offspring you are; and to understand that your time has a limit set to it. Use it, then, to advance your elightment; or it will be gone, and never in your power again.

Det var en venn som anbefalte denne lektyren for meg for snart 12(?) år siden. Og siden har jeg med jevne mellomrom funnet tilbake til Marcus' meditasjoner for å speile meg i dem. For hver gang jeg gjorde det så jeg noe annet. Kan hende det kan være definisjonen av en god lesning.

Utgaven jeg siterer fra (Maxwell Staniforths oversettelse, utgitt i Penguinserien Great ideas) kjøpte jeg på flyplassen i London for raskt å finne ut at de første kapitlene er dårlig lesning under et flytur, om man har en smule flyskrekk og været er dårlig.

Men det er alltid lærerikt å sammenligne attraktive passasjer av slike tekster med en annen oversettelse. Her siterer jeg fra George Longs versjon som er tilgjengelig på nettet:

Remember how long thou hast been putting off these things, and how often thou hast received an opportunity from the gods, and yet dost not use it. Thou must now at last perceive of what universe thou art a part, and of what administrator of the universe thy existence is an efflux, and that a limit of time is fixed for thee, which if thou dost not use for clearing away the clouds from thy mind, it will go and thou wilt go, and it will never return.

For meg er dette alltid en påminnelse om hvor ugjennomtrengelige fortidens tekster er og hvor mye vi selv formørker og forkludrer dem i oversettelsen.

I et nøtteskall - musikk

Sanger som har høyeste antall avspillinger på iPoden min:

No Kisses on the Mouth (Pulcher Femina Remix) - Spiritual Front
Europa In The Rain I - Sol Invictus
Stay - Sol Invictus
Believe Me - Sol Invictus
Black Moth - Of The Wand And The Moon
Poor Mouth - 16 Horsepower
Silver Saddle - 16 Horsepower
Down The Years - Sol Invictus
Eos - Ulver
All the Love - Ulver

Dette er altså min morgenmusikk i et nøtteskall.

Don't judge a book by its cover

Mens jeg gjorde research for denne posten (les: googla et idiom og sjekket litt i resultatene) fant jeg denne fine bloggen - Judge a Book by its Cover. Og denne posten fikk meg til å le høyt, selv om humøret ikke er så veldig bra i øyeblikket.

Det jeg egentlig skulle skrive om er en utstillingsåpning der mange flinke mennesker bidro - blant annet Rikke Lundgreen. Kom og se utstillingen på Litteraturhuset nå på tirsdag!


Emne er interessant både ut fra kunstnerperspektiv, oversetterperspektiv, forleggerperspektiv - men også aktuelt for alle som har blitt kategorisert og klassifisert ut fra omslaget.

Det nye året lover godt. Kom, kom!

Edit: Også denne siden (funnet gjennom Judge a Book-bloggen) fikk meg til å le. Godt at det fortsatt er mulig.

Simons katt

Og en litt mer alvorlig film om hunden til Simons søster



Fordi de er fine og morsomme og får meg i godt humør. Til tross for at alle har sett de små filmene på femti andre blogger.