Marcus Aurelius, en gammel kjenning

Siden jeg er (fortsatt) i det dystre hjørnet vender jeg tilbake til min gamle følgesvenn.

Think of your many years of procrastination; how the gods have repeatedly granted you further periods of grace of which you have taken no advantage. It is time now to realize the nature of the universe to which you belong, and of that controlling Power whose offspring you are; and to understand that your time has a limit set to it. Use it, then, to advance your elightment; or it will be gone, and never in your power again.

Det var en venn som anbefalte denne lektyren for meg for snart 12(?) år siden. Og siden har jeg med jevne mellomrom funnet tilbake til Marcus' meditasjoner for å speile meg i dem. For hver gang jeg gjorde det så jeg noe annet. Kan hende det kan være definisjonen av en god lesning.

Utgaven jeg siterer fra (Maxwell Staniforths oversettelse, utgitt i Penguinserien Great ideas) kjøpte jeg på flyplassen i London for raskt å finne ut at de første kapitlene er dårlig lesning under et flytur, om man har en smule flyskrekk og været er dårlig.

Men det er alltid lærerikt å sammenligne attraktive passasjer av slike tekster med en annen oversettelse. Her siterer jeg fra George Longs versjon som er tilgjengelig på nettet:

Remember how long thou hast been putting off these things, and how often thou hast received an opportunity from the gods, and yet dost not use it. Thou must now at last perceive of what universe thou art a part, and of what administrator of the universe thy existence is an efflux, and that a limit of time is fixed for thee, which if thou dost not use for clearing away the clouds from thy mind, it will go and thou wilt go, and it will never return.

For meg er dette alltid en påminnelse om hvor ugjennomtrengelige fortidens tekster er og hvor mye vi selv formørker og forkludrer dem i oversettelsen.