Hvert år når været er på sitt jævligste og jeg er lei av snø og salt som ødelegger mine sko, blomstrer Olga.
Hun er en middelaldrende dame fra Moss (dog opprinnelig fra et annet sted i verden). Det første året hos oss trivdes hun heller dårlig men så ble vi enige og vilkår for hennes opphold og vedlikehold. En kort periode bodde hun hos en av våre venner og det var faktisk ham som fant ut hva denne damen het.
I fjor flyttet hun med oss og ser ut til å like seg der vi bor nå. I år får hun utvikle seg fritt. Pinnene på bildet brukes nemlig ikke til binde henne fast og begrense henne. Hun strekker seg mot lyset og bryr seg lite om at det er minusgrader ute. Mine damer og herrer: hils på Olga. Avbildet i et nokså intimt øyeblikk. *kremt*
2 comments:
Hurra for Olga!
Katarina (den store) derimot nekter å blomstre...
Post a Comment