Jeg blir så glad de gangene jeg oppdager ny musikk som er fengslende, uforglemmelig og insisterende. Musikken som er i stand til å bevege sinnet, kroppen og den sjelen jeg ikke nødvendigvis har. Jeg tror det lover godt for framtiden å kunne stadig oppdage nye ting...
Enkelte tenker kanskje: velkommen etter, da filmen kom ut i 2006, men min siste oppdagelse er Awake, My Soul.
Edit: fra Ingar fikk jeg mange flotte tips i denne retningen og skal i et ledig øyeblikk surfe videre på denne bølgen.
Musikalske åpenbaringer?
For meg var mitt første besøk hos Gardzienice Teater et viktig moment. Det er også der jeg fikk sansen for obskur polyfoni fra Georgia, Albania og Ukraina...
Har dere lignende opplevelser?
Tuesday, May 26, 2009
Saturday, May 23, 2009
Yoga
I anledning en vakker dag og med tanke på dagens bursdagsbarn - den beste yogastripen jeg vet om.
Jeg leser i The Best of Mutts - Patrick McDonnells brilliante tegneserie om Earl og Mooch, eller Pels og Poter om dere vil. Besøk den offisielle nettsiden for Mutts og få en daglig dose av humor og et fortreffelig kommentar til alle livssituasjoner...
Jeg leser i The Best of Mutts - Patrick McDonnells brilliante tegneserie om Earl og Mooch, eller Pels og Poter om dere vil. Besøk den offisielle nettsiden for Mutts og få en daglig dose av humor og et fortreffelig kommentar til alle livssituasjoner...
Thursday, May 21, 2009
På nattbordet - raseforskning
Eller rettere sagt: hunderaseforskning. Nærmere bestemt: basset hound.
Denne fortreffelige rasens egenskaper er etter min mening best beskrevet i
barnebøker. Jeg har lenge vært på jakt etter bøker som kunne gi meg innsikt i bassetens sinn og belyse for meg dens temperament og lynne.
Jeg kan ikke annet enn å anbefale på det sterkeste Some Dog skrevet av Mary Casanova og illustrert av Ard Hoytog eller Bella Basset Ballerina av Laura Aimee Garn og illustrert av Valerie Sokolova. Begge utforsker bassetens ønsker og drømmer og mangfoldige utfordringer i bassetens kortbente liv.
Og hvis du virkelig ønsker å forstå bassetens (u)sedvanlige sjarm og utstråling leser du The Hound from the Pound. Denne historien gir oss muligens en pekepinne i spørsmålet rundt Lord Bassington-Bassingtons adelige herkomst...
Denne fortreffelige rasens egenskaper er etter min mening best beskrevet i
barnebøker. Jeg har lenge vært på jakt etter bøker som kunne gi meg innsikt i bassetens sinn og belyse for meg dens temperament og lynne.
Jeg kan ikke annet enn å anbefale på det sterkeste Some Dog skrevet av Mary Casanova og illustrert av Ard Hoytog eller Bella Basset Ballerina av Laura Aimee Garn og illustrert av Valerie Sokolova. Begge utforsker bassetens ønsker og drømmer og mangfoldige utfordringer i bassetens kortbente liv.
Og hvis du virkelig ønsker å forstå bassetens (u)sedvanlige sjarm og utstråling leser du The Hound from the Pound. Denne historien gir oss muligens en pekepinne i spørsmålet rundt Lord Bassington-Bassingtons adelige herkomst...
Ikke nødvendigvis av verste skuffe
Jeg brukte deler av dagen på en liten opprydding i dokumenter på datamaskinen. Før eller senere måtte jeg titte innom mappen med mine gamle dikt. Jeg har ikke skrevet dikt på mange år nå men til min store overraskelse ble jeg verken flau eller skuffet over egne skriverier. Kanskje fordi de var potensielt ment for publisering og jeg brukte god tid på å sile ut det som nå er lagret i den mappen. I så måte er de forskjellige fra både dagbøker - som ikke lenger egner seg som lektyre - og brev - som jeg makulerte for noen år siden.
Jeg fant flotte avskjedsdikt, et lite dikt med dedikasjon til Stanisław Przybyszewski (moro med tanke på dette prosjektet ved Vigeland-museet), dikt preget av naturmystikk og andre former for mystikk og mye annet.
Blant alt dette fant jeg også en liten gjendiktning av mitt eget dikt. Fra polsk til norsk. Foretatt for åtte-ni år siden. Siden jeg ikke husker den opprinnelige meningen med gjendiktningen velger jeg å publisere den her. Diktet A noc / Men natten er desverre uten dato. Jeg husker at diktet var skrevet under ett av mine opphold hos Gardzienice Teater og dermed kan teksten dateres sånn cirka til høsten 1997 eller våren 1998. Jeg husker også at jeg forleste meg på Novalis i den perioden.
a noc była piękna
ostrze księżyca
zawisło nad moja głową
jakby przypominając o karze
za przewrotność gestu
przepraszałam
potem słowa
pachnące kawą
i wszystko złożyło się w wersy
głupota zrodziła wiersz
jakie to straszne
rozmowa z goniącym cienie
by poznać cieni imiona
w jego źrenicach prawda
a w gestach
rozpaczliwa potrzeba odnalezienia
wspólnego języka
dla odmiennych ścieżek
mruczał swój los
zlizywał sen z moich powiek
i tak aż do świtu
men natten var vakker
månens blad
hengende over hodet
som en påminnelse om straff
for en pervers gest
jeg beklaget
etter det ord
kaffeduftende
og alt ble til vers
dumhet som nærer et dikt
så forferdelig
en samtale med skyggejegeren
for å kjenne skyggenes navn
sannheten i hans pupiller
og i gester
lengselen etter
et felles språk
for annerledes stier
han mælte sin skjebne
slikket søvnen fra øyenlokkene
fram til morgengryet
Jeg fant flotte avskjedsdikt, et lite dikt med dedikasjon til Stanisław Przybyszewski (moro med tanke på dette prosjektet ved Vigeland-museet), dikt preget av naturmystikk og andre former for mystikk og mye annet.
Blant alt dette fant jeg også en liten gjendiktning av mitt eget dikt. Fra polsk til norsk. Foretatt for åtte-ni år siden. Siden jeg ikke husker den opprinnelige meningen med gjendiktningen velger jeg å publisere den her. Diktet A noc / Men natten er desverre uten dato. Jeg husker at diktet var skrevet under ett av mine opphold hos Gardzienice Teater og dermed kan teksten dateres sånn cirka til høsten 1997 eller våren 1998. Jeg husker også at jeg forleste meg på Novalis i den perioden.
a noc była piękna
ostrze księżyca
zawisło nad moja głową
jakby przypominając o karze
za przewrotność gestu
przepraszałam
potem słowa
pachnące kawą
i wszystko złożyło się w wersy
głupota zrodziła wiersz
jakie to straszne
rozmowa z goniącym cienie
by poznać cieni imiona
w jego źrenicach prawda
a w gestach
rozpaczliwa potrzeba odnalezienia
wspólnego języka
dla odmiennych ścieżek
mruczał swój los
zlizywał sen z moich powiek
i tak aż do świtu
men natten var vakker
månens blad
hengende over hodet
som en påminnelse om straff
for en pervers gest
jeg beklaget
etter det ord
kaffeduftende
og alt ble til vers
dumhet som nærer et dikt
så forferdelig
en samtale med skyggejegeren
for å kjenne skyggenes navn
sannheten i hans pupiller
og i gester
lengselen etter
et felles språk
for annerledes stier
han mælte sin skjebne
slikket søvnen fra øyenlokkene
fram til morgengryet
Saturday, May 9, 2009
Subscribe to:
Posts (Atom)