Thursday, May 21, 2009

Ikke nødvendigvis av verste skuffe

Jeg brukte deler av dagen på en liten opprydding i dokumenter på datamaskinen. Før eller senere måtte jeg titte innom mappen med mine gamle dikt. Jeg har ikke skrevet dikt på mange år nå men til min store overraskelse ble jeg verken flau eller skuffet over egne skriverier. Kanskje fordi de var potensielt ment for publisering og jeg brukte god tid på å sile ut det som nå er lagret i den mappen. I så måte er de forskjellige fra både dagbøker - som ikke lenger egner seg som lektyre - og brev - som jeg makulerte for noen år siden.

Jeg fant flotte avskjedsdikt, et lite dikt med dedikasjon til Stanisław Przybyszewski (moro med tanke på dette prosjektet ved Vigeland-museet), dikt preget av naturmystikk og andre former for mystikk og mye annet.

Blant alt dette fant jeg også en liten gjendiktning av mitt eget dikt. Fra polsk til norsk. Foretatt for åtte-ni år siden. Siden jeg ikke husker den opprinnelige meningen med gjendiktningen velger jeg å publisere den her. Diktet A noc / Men natten er desverre uten dato. Jeg husker at diktet var skrevet under ett av mine opphold hos Gardzienice Teater og dermed kan teksten dateres sånn cirka til høsten 1997 eller våren 1998. Jeg husker også at jeg forleste meg på Novalis i den perioden.

a noc była piękna

ostrze księżyca
zawisło nad moja głową
jakby przypominając o karze
za przewrotność gestu
przepraszałam

potem słowa
pachnące kawą
i wszystko złożyło się w wersy

głupota zrodziła wiersz
jakie to straszne

rozmowa z goniącym cienie
by poznać cieni imiona
w jego źrenicach prawda
a w gestach
rozpaczliwa potrzeba odnalezienia
wspólnego języka
dla odmiennych ścieżek

mruczał swój los
zlizywał sen z moich powiek
i tak aż do świtu


men natten var vakker

månens blad
hengende over hodet
som en påminnelse om straff
for en pervers gest
jeg beklaget

etter det ord
kaffeduftende
og alt ble til vers

dumhet som nærer et dikt
så forferdelig

en samtale med skyggejegeren
for å kjenne skyggenes navn
sannheten i hans pupiller
og i gester
lengselen etter
et felles språk
for annerledes stier

han mælte sin skjebne
slikket søvnen fra øyenlokkene
fram til morgengryet

3 comments:

Mad Mullah Hastur said...

Er det mogleg å forlese seg på Novalis? Mannen var ein skrue :-D

Lady Mju said...

Jeg har da forlest meg på mang en skrue...

Mad Mullah Hastur said...

Skruer held samfunnet saman seier no eg.