Spilleliste Café Grössenwahn 18.09.2010

Spiritual Front – Autopsy of a Love
Ophelia Orchestra – Morphium (valse boston)
Marc Almond with Michael Cashmore – The Lunatic Lover
Coil – Rosa Decidua
Blood Axis – Song of the Comrade
Ulver – Hallways of Always

Thinguma *jigSaw – We’re All Doomed
Passione Nera – Strength in a Smile
Der Blutharsch – untitled (Dernière Volonté remix)
Gargamella – Danza Rossa
Protagonist – The Hunt
Jännerwein – Klage
Sturmpercht – Der Tanz Des Tatzelwurms
Klammheim – Nix Wie's Wor
Graumahd – Jahreskreis 2.005

Ulf Söderberg – Hennes Vingars Skugga
Predominance – Four Symbols
Down in June – The Enemy Within
Der Blutharsch – track 6 & 7 from Time is Thee Enemy
Rome – Chansons de Geste
Ordo Rosarius Equilibrio – Reaping the Fallen, the Second Harvest
Apoptose – Hexenring

I et nøtteskall III

Dette har vært et emne her både èn og to ganger før.

Øyeblikkets musikalske nøtteskall ser slik ut:

Funeral Mantra - Brett Anderson
Mâdhu - Blood Axis
Sinking Hands - Woven Hand
The Empress - Brett Anderson
The Threshingfloor - Woven Hand
Raise Her Hands - Woven Hand
Wulf And Eadwacer - Blood Axis
Time Xone - These New Puritans
We Want War - These New Puritans
Three Thousand - These New Puritans

Jeg har gjenoppdaget Brett Anderson. Jeg falt veldig for Blood Axis' siste plate. Denne kan jeg anbefale også til deg som ikke aldri likte dem. Woven Hand fortsetter å være viktig for meg - selv om det er litt rart å like sanger om Gud sååå godt. Og These New Puritans fascinerer og forfører meg. Og jeg får lyst å danse.

Svart klovn

Oslos bortgjemte skremselsskatter...

Not exactly an interlude...

Time is like a dream
And now for a time you are mine
Let's hold fast to the dream
That tastes and sparkles like wine

Who knows if it's real
Or just something we're both dreaming of
What seems like an interlude now
Could be the beginning of love
Loving you is a world that's strange
So much more than my heart can hold
Loving you makes the whole world change
Loving you I could not grow old
No, nobody knows when love will end
So till then, sweet friend...

Korsfarernes seier

I slaget ved Presidentpalasset vant korsfarerne. Egentlig kalt korsriddere på folkemunne i Polen men det det blir litt feil på norsk som bruker Den tyske orden. Jeg fulgte ikke så godt med debatten rundt saken og vet derfor ikke om den ble omtalt i norske media. Men her er den på engelsk.

Og slik kjempet de til siste blod:





Lady Mju blir sliten av å se på disse videoopptakene, mens Grumpy Old Pole blir først rasende og så beskjemmet. Så overskriften burde kanskje heller blitt Grumpy Old Pole raser over korsets forsvarere?

Spilleliste Café Grössenwahn 12.06.2010

Espers – Hearts & Daggers
Stille Volk – Pan Domna Poc
Tethrippon – Andreios
Renata Przemyk – Mało zdolna szansonistka
Hekate – Morgan le Fay
Hekate – Montségur
Spiritual Front - Cruisin'
Spiritual Front – Love through Vaseline
Down in June – Heaven Street
Sophia – Herbstwerk
Sex Kult – Lunar Phaser
Ulver – Solitude
Current 93 – Lucifer over London
Diamanda Galás – Interlude (Time)
Księżyc – Historyjka
Księżyc – Verlaine
Ordo Rosarius Equilibrio – Erotisk Tillägnan
Coph Nia – Our Lady of the Stars
Fire + Ice – Napoleon on St. Helena

På sjelens veier

Nei, Lady Mjus tro på sjelens eksistens har ikke blitt sterkere den siste tiden. På sjelens veier er tittelen på en utstilling på Vigeland-museet. Den åpnet i begynnelsen av juni og varer fram til 22. august. Senere flyttes utstillingen til Nasjolamuseet i Krakow.

Det er den største presentasjonen av polsk skulptur hittil i Norge. Utstillingen viser arbeider av den da unge og ukjente Gustav Vigeland sammen med arbeider av polske skulptører fra årene rundt 1900. Den gir en unik anledning til å se Vigelands arbeider i en ny kontekst og viser en hittil ukjent forbindelse mellom Vigeland og polsk kunst.

Forbindelsen skyldes i hovedsak Stanisław Przybyszewski (1868-1927) som også tidligere har vært nevnt i denne bloggen og har lenge hatt en fast plass i Lady Mjus bokhylle.

Przybyszewskis refleksjoner omkring kunst fikk en betydelig rolle for den unge generasjonen polske kunstnere, og utstillingen fremhever derfor temaer som angst, fortvilelse og satanisme, som stod sentralt for forfatteren. Utstillingen viser Vigelands slektskap med de polske kunstnerne ved at han spesielt i denne perioden utviklet sitt kunstnerskap i retning av en symbolisme der det indre følelseslivet stod sentralt fremfor realismens nøkterne hverdagsskildringer.

Utstillingen følges av en trespråklig katalog (sjeldent noen gidder å gi ut disse) som både er rikt illustrert og har flere interessante artikler (igjen, en stadig sjeldnere kombinasjon):



Man har også laget en flott pin der motivet er tatt fra Bolesław Biegas' skulptur.



Om du ennå ikke har sett utstillingen, gjør det snarest. Det er så sjeldent dekadente polske kunstnere får så mye oppmerksomhet og akkurat det er en frydefull forandring!


Sakset (kun delvis) fra Vigeland-museets nettside.

Hjort er hjort

Fordi jeg har fått sans for et slags jaktstil...

Like til morgongry

Lady Mju sover ikke akkurat den rettferdiges søvn for tiden. Man har nå prøvd en rekke stategier og remedier som skal fasilitere (ah, dette vakre ordet) søvn.

Cat TV virket inntil nylig. Da denne sluttet å virke, måtte man ty til andre midler.

Sovete fra Celestial Seasonings med vaniljesmak, fordi den originale, grønne, ikke smaker noe særlig:



Sovemaske som til slutt - og i desperasjon - ble kjøpt i en mindre fancy utgave enn den man hadde opprinnelig ønsket seg:



Så prøvde man sovemaske i kombinasjon med øreplugger - som for øvrig er Lord Bassington-Bassingtons tips:



Også en rekke bøker ble benyttet. Emnespekteret var bredt. Alt fra spesialisert eiendomsrådgiving:



Via behaviorale studier:



Psykologi:



Og til slutt filosofiske avhandlinger:



Og man forstår Lady Mju ikke er helt seg selv, når hun tar på alvor denne dingsen fra et bedre hotell i Helsinki:



Nå ønsker Lady Mju å sova bort sumarnatta men hvordan få det til?

Breaking the silence of polyglots

En tekst av Julia Kristeva som har vært viktig for meg... Nå at jeg leser den, er jeg uenig. Jeg finner meg ikke igjen. Jeg protesterer - høylytt! Er det hovmod som taler gjennom meg?

Not speaking one's mother tongue. Living with resonances and reasoning that are cut off from the body's nocturnal mem­ory, from the bittersweet slumber of childhood. Bearing within oneself like a secret vault, or like a handicapped child—cherished and useless—that language of the past that withers without ever leaving you. You improve your ability with another instrument, as one expresses oneself with algebra or the violin. You can become a virtuoso with this new device that moreover gives you a new body, just as artificial and sublimated—some say sublime. You have a feeling that the new language is a resurrection: new skin, new sex. But the illusion bursts when you hear, upon listening to a recording, for instance, that the melody of your voice comes back to you as a peculiar sound, out of nowhere, closer to the old spluttering than to today's code. Your awkward­ness has its charm, they say, it is even erotic, according to womanizers, not to be outdone. No one points out your mistakes, so as not to hurt your feelings, and then there are so many, and after all they don't give a damn. One nevertheless lets you know that it is irritating just the same. Occasionally, raising the eye­brows or saying "I beg your pardon?" in quick succession lead you to understand that you will "never be a part of it", that it "is not worth it," that there, at least, one is "not taken in." (…) Thus, between two languages, your realm is silence. By dint of saying things in various ways, one just as trite as the other, just as approximate, one ends up no longer saying them.

Men i ett tilfelle er jeg fremdeles litt enig i tekstens påstander. Det er når sikkert velmenende samtalepartnere spør "forstår du ordet ...?" F.eks. kahytt, sendelektor, ødemarkstillegg. Da blir jeg med ett forvandlet til en Grumpy Old Pole (GOP) og mister interessen i videre samtale...

Det er kanskje på tide å finne en annen tekst om flerspråklighet. Og Umberto Ecos "For a Polyglot Federation" er en god kandidat.

The Decadent Traveller

Man har besøkt et arrangement i regi av The Last Tuesday Society. Litt for folksomt, nokså klaustrofobisk og absolutt feil musikk som ikke hjalp på klaustrofobien. Men også kule lokaler under London Bridge, fantastisk underholdning for sansene og en sjokoladefontene! For flere og mer eksplititte bilder fra The Great May Masked Ball 2010 besøk nettsiden deres.

The Name of the Star

Likte denne gaveideen veldig godt...



... inntil jeg leste det som stod med veldig liten skrift på baksiden av boksen: ingen garanti noen kommer til å godkjenne navnet.

Lånte påfuglsfjær

I serien gjøre ting for første gang har jeg besøkt Oslo Tattoo Convention. Og fant artisten hvis kunst(er) falt veldig i smak.



Dalmiro finner man her. Bildet er også hentet derfra.

Svaberget

Jeg tilbrakte store deler av dagen i Sverige.



Løynrunene
i svaberget,

navnet.

Men du er i bølge-
slagene, som tålmodig
sletter ut
merkene etter innsiktens kaos,
og igjen gjør stein

til stein.

Fra Etter oss, tegn av Tor Ulven... hvem ellers...

Om å bekjenne farger

Dagens jakt på Retromarkedet resulterte i tolv nye gamle kopper.



Vi har ingen planer om å samle hele serviset. Men etter litt leting på ebay fant man både sukkerskål og små boller. Det får holde inntil videre. Disse tolv fargerike koppene skal nå lysne dagene i påvente av den egentlige våren...

The Mad Hatter

Chapelier Fou var en stor oppdagelse for meg i 2009 men jeg har ikke vært flink til å kommunisere dette til mine omgivelser (les: plage alle rundt meg med tvangslytting). Jeg hadde riktignok planer om å spille hans Superstitions på siste Kjettersk Kjeller men så datt han ut av spillelisten likevel.

Han er for øyeblikket på turné i Europa men desverre kun i varmere strøk. Den siste skiven skal jeg bestille snart (enkelte sanger er lagt ut på myspace) og imens legger jeg ut en liten smaksprøve fra ep-en Scandale!



Siri Nilsen som jeg fikk se en meget kald natt i Oslo (årets by:Larm krevde uante mengder stå-på vilje) bruker en lignende spilleteknikk i en av sine sanger. Men jeg synes Chapelier Fou er kulere fordi han (nesten) ikke bruker stemmen sin i prosessen og likevel skaper veldig "pratsom" musikk.

Og når det gjelder den gale hattemakeren så har jeg veldig lyst å starte påskeferien min med Alice i Eventyrland på kino. Selv om jeg burde kanskje lese boka først? Og i hvilken utgave?

Tenk rosa

Yes. D for down.
D for dreary.
D for dull and for depressing,
dismal and deadly!

http://www.youtube.com/watch?v=jmaffpKAYcw

Banish the black,
burn the blue,
and bury the beige.

Ønskelisten

Reptilparken i Oslo har lenge stått på listen over steder jeg ville besøke...



Selv om timingen var feil (vinterferien=mange barn på besøk) så lærte jeg ett og annet i dag, koblet virkelig av og fikk trent øyet på (metaforisk) jakt etter velkamuflerte dyr i deres akverier. Anbefales!

Retro

Du trenger:
en gammel radio
en (muligens dum) idé
ett tiår med venting
store mengder med super glue
noen skruer
litt filt
en dæsj tålmodighet

Tøm radioen for innhold, rens den godt. Oppbevar den i kjellerboden i et tiår og prokrastiner mest mulig. Ta den så opp og bestem deg for å gjøre noe med saken. Bruk super glue og skruer til å lime alt sammen. Fest filtet under føttene.

Og voilà: du har ett nattbord med skjult oppbevaringplass.



Selv om det i utgangspunktet ikke var det smarteste valget å tømme en tross alt fungerende radio for innhold, har morfars gamle Diora Rumba fra 1960 endelig fått et nytt liv etter døden!

Diora var for øvrig Polens første radiofabrikk etter krigen og det ryktes (skriftlig) om at flere enn meg har idéen om å blåse nytt liv i dette merket.

Cat's Meow

Man burde kanskje se traileren først.




Klikk her for å komme til Jorge Garcias nettside.

I et nøtteskall II

Jeg har skrevet om det en gang før - sanger som har høyest antall avspillinger på iPoden min akkurat nå:

The Secret Sons Of Europe - Rome
Silent Shout - The Knife
President - IAMX
Now's The Only Time I Know - Fever Ray
Sly - Massive Attack
Black Trip - Samael
The Alternative - IAMX
If I Had A Heart - Fever Ray
Song Of Imaginary Beings - IAMX
This Will Make You Love Again - IAMX

På bakgrunn av den forrige posten ser man at jeg blir fort opphengt i bestemte plater. Og at jeg velger livat musikk som kan overdøve all hosting, mobilprat, toglyder og høylytt gjesping. Dette er altså min morgenmusikk i et nøtteskall.

Hva hører du på om morgenen på vei til jobb?

På nattbordet: Neuburg og Bellmer

Jeg fikk en flott gave av noen inspirerende venner som for tiden bor i Storbritannia: en faksimileutgave av Victor B. Neuburgs The Triumph of Pan. Den fikk meg til å tenke på en annen bokgave jeg fikk for noen år siden: Little Anatomy of the Physical Unconscious: Or, The Anatomy of the Image av Hans Bellmer. Og jeg liker Bellmers tegninger så uendelig mye medre en dukkene hans.


Jeg er usikker på om jeg forstår fullt ut alt som står skrevet i begge disse bøkene. Dog passer de så godt som lektyre på senga, drømmeaktige og sensuelle som de er. Agent Provocateurs postkort er mitt eget lille kommentar til Bellmers tegninger.




Her kommer en liten smaksprøve - med takk til de skyldige.

EPILOGUE (To the Triumph of Pan}

Because the fulfilment of dreams is itself but
a dream,
There is no end save the song, and song is the end ;
And here with a sheaf of songs bareheaded I stand,
And the light is fled from mine eyes, and the sword
from my hand

Is fallen ; the years have left me a fool, and the gleam
Is vanished from life, and the swift years sear me
and rend.

There is no end save the song, and the joy in the singing,
And song alone may relieve the shadowy pain.
I am weary even of song, and the lyre is cold,
And my heart is lead, and the world seems very old.
Dusk falls on the earth, and Apollo no more comes
winging
His way to me now; it may be I shall sing not again.

Yet to the dream I was true, and I followed the light
Till it vanished, and left me in darkness all cold and
forlorn ;
It may be that is the end ; I know not nor care.
If these songs that were wrought in the days of my
springtide are fair,
Perchance they shall seem to you good in the heart of
the night,
When you wait for the light that shall come in the
wake of the morn.

Which ought you to wear?

For å feire at jeg klarte å fikse problemet med skanneren og for å reklamere for Lord Bassington-Bassingtons flotte initiativ legger jeg ut denne:



Kjøpt på Imperial War Museum i London mest for moro skyld men også på grunn av det jeg tenker på som kortets lune alvor - til forskjell for lun humor.

Molefonken

Jeg føler jeg gjentar meg selv her men pytt.

Erté

På leting etter visuelle stimuli - noe med årstiden å gjøre og ingenting med "bustete tanker" som vi sier på polsk - kom jeg over Romain de Tirtoff. Jeg har vel sett hans bilder tidligere - for eksempel hans Symphony in Black, men det var først nå at jeg ble klar over personen bak de.

Alle bilder er hentet fra Purple Dragon's Erté Page. Besøk siden for flere bilder og et fantastisk bilde av unge Erté.









Utvalget ovenfor viser to av de jeg liker aller best - L og M fra The Alphabet Series.

Søndagsgodt IV

Besøk den offisielle nettsiden for Mutts.

Spilleliste Kjettersk Kjeller 28.01.2010

DJ Lady Mju

Celldweller - Through the Gates
Job Karma - March
Ontario Blue - Don't weep for me
Algiz - Claire-voie

This Immortal Coil - The Dark Age of Love
Will - Crusade
Spiritual Front - Cruisin'
Pustki - Koniec kryzysu (inspired by Passover)
T.B. Barratt taler - Ingen fordømmelse
The Protagonist - Le Fin de la Journée

Down in June - Fall Apart
IAMX - Lulled by numbers
Der Blutharsch - Untitled (nr 11 fra Time is thee enemy!)
Moondog - All is loneliness
Ulver - Solitude
Spiritual Front - Autopsy of love
Current 93 - Crowleymass unveiled
Nefilim - Melt (The catching of the buttefly)
Waco Playing with Fire - Children of Waco
Sex Kult - Rope & Blind
MZ412 - In Nomine Dei

Dystert og ikke fullt så dystert

I dag kom pakken fra ultraraske Tate Gallery. Den inneholdt Richard Dadds The Fairy Feller's Master-Stroke. Til våren skal bildet rammes inn. Pakken inneholdt også et lite skilt som ble umiddelbart montert og vakte straks en viss munterhet.



Heldigvis, for Lady Mju er i det dystre hjørnet om dagen. Fordelen med å lære seg et fremmedspråk i voksen alder er at man kan ofte spore bestemte ord og vendinger tilbake til helt konkrete mennesker og hendelser. Og helt utvilsomt lærte jeg ordet dystert med dets tilbehør av Dodologen. Besøk ham for en dose utmerket grumpiness.

Og flere skilt finner man her.

London and its Mad

Ja, da jeg har lest boken ferdig. Togturen til Tønsberg er lang nok til å finne leseroen og kort nok for å holde motivasjonen oppe.

Beste sitat: To embrace a Cloud, or a Fogge for a Deitie; it is done by many, but it is a foul mistake.

Må finne: Antonia White (1899-1980) og novellen Beyond the Glass (1954)

Må se: Imperial War Museum om igjen. Med nye øyne.

Et hyggelig gjensyn: Richard Dadd.



Bildet hentet herfra

Søndagsgodt III

Besøk den offisielle nettsiden for Mutts.

Brittle star

Jeg er hekta og på jakt etter gode motiver. Nok en gang vender jeg tilbake til et bilde som har fulgt meg i mange år. Øvre venstre hjørne av følgende tavle fra Ernst Haeckels Kunstformen der Natur:



Har dere slike bilder som følger og forfølger dere?

Søndagsgodt II

Besøk den offisielle nettsiden for Mutts.

Screwdriver and brown tape

I et krafitg anfall av huslighet ryddet jeg i dag i et skap hvor vi ikke hadde ryddet noe særlig. I det fant jeg noen mystiske mønstrete og rosa speilfliser (?) og verdens minste nøkkel. Kanskje den åpner ukjente dimensjoner? Jeg ryddet også i verktøykassen og fant verdens største skrutrekker. Aner ikke hva den skulle brukes til.



I tilleg fant jeg flere ruller med brun teip.



Det holder til vi blir gamle og grå...

Arrogant ateist

Er jeg en arrogant ateist? Er du? Hva med kompisen din?

Ta en test:



Hvis svaret er ja, ta en titt på Atheist shirts by The Arrogant Atheist.
Arrogant, eller ei, jeg vil ha!

Bildet er hentet herfra. En fin blogg for øvrig.

Alvorlig talt: gravøl

Kjære Kjeller-gjester: Etter syv år har vi, av forskjellige grunner, bestemt oss for å legge ned Kjettersk Kjeller. Det er ikke sikkert at dette blir endelig – vi har lært nok av våre kjellerkvelder til å vite at de døde ikke alltid blir liggende i gravene sine. Men i utgangspunktet vil arrangementet den 28. januar også bli Kjettersk Kjellers siste arrangement.

Vi håper så mange som mulig av dere vil komme og sørge for at vår kjære kjeller får en sømmelig avskjed.

--
Kjettersk Kjeller torsdag 28. januar

Forfatter Torgrim Eggen: Lag din egen sekt!
Slippefest for Eggens roman Jern
Sekt-NM med gilde premier!

M3 Mat og Bar
Maridalsveien 3, Oslo
Cc. 70,-
ID 18
Kl 19-24



Er du blakk? Frustrert? Er det lenge siden det ble noe på deg? Start din egen sekt!

Verden er full av det religionsvitere kaller ”nye religiøse bevegelser” og tabloidpressen kaller ”sekter”: Små grupper som mener menneskeheten er på ville veier, mens de selv sitter på den sannheten som gjør at de (og bare de) kan redde verden. Enten denne sannheten kommer fra øst eller vest, er urgammel eller moderne, en radikal politisk nyordning, en merkelig ”vitenskapelig” idé eller en mystisk åpenbaring.

En som har latt seg inspirere av dette temaet er forfatteren Torgrim Eggen. Hans siste roman heter Jern, og handler om en nyreligiøs bevegelse, en bevegelse som er skapt av Eggen selv. For å gjøre historien kort handler romanen om småsprø religiøse forestilinger, spøere politikk, konspirasjonsteorier og tvilsom vitenskap. Med andre ord alt vi elsker her i vår lille, kjetterske kjeller. Så hvor ville det være mer passende å lansere boken enn hos oss denne kvelden?

Torgrim Eggen (som mange vil huske som overdommer i vårt dommedagsmesterskap) vil holde et foredrag der han forteller om hvordan koker man sammen en sekt på YouTube-klipp, obskur faglitteratur, merkelige nettsider og oppslagstavlene på vegetarrestauranter. Vi har hørt stygge rykter om Eggens evner som foredragsholder, så dette blir virkelig noe å se fram til.
Videre så regner vi med at våre gjester, etter dette innblikket i Eggens kreative knep, vil boble over av egne ideer og ha lyst til å ufordre ham. For det er vel opplagt at selv den mest oppfinnsomme forfatter ikke kan konkurrere med Kjellerpublikummet når det kommer til det bisarre?
Derfor drar vi i gang historiens første norgesmesterskap i sekter, der vårt eminente dommerpanel vil kåre det sprekeste sektkonseptet. Innsatsen vil belønnes med eksemplarer av Eggens roman, rett fra trykkpressen.

Dessuten blir det som vanlig mørk og morsom musikk, mat og drikke og godt selskap. Noen andre kulturelle innslag må også påregnes, men her er ikke alle detaljene spikret enda. Vi kommer tilbake med informasjon om disse i januar.

Som vanlig holder vi til på M3 i Maridalsveien 3, vi starter festivitasen kl. 19, og du må ha fylt 18 år og ha 70 kroner for å komme inn.

Velkommen til Kjettersk Kjeller torsdag den 28. januar. Om ikke verden har gått under i mellomtiden, da…

Noe å tygge på

Søndagsgodt

Jeg har tidligere brukt Mutts som kommentar her og her. Nå har jeg skannet inn noen favorittutklipp som er blitt samlet de siste årene. Her er den første stripen - nyttig på en dårlig dag:


Besøk den offisielle nettsiden for Mutts.

Lampyridae

Lysbiller, ildfluer, sankthansormer, fireflies, robaczki świętojańskie.

Og et band jeg har lyst å høre mer av - etter mange års pause fra min side.

Świetliki.

På nattbordet: siden sist

Jeg er tydeligvis ved godt lesemot for tiden. La oss håpe denne trenden fortsetter.


Siden sist har jeg lest ferdig Dariusz Czajas bok. Det tok sin tid men så er boken både full av referanser og enmet er tungt og krevende.

I mellomtiden prøvde jeg meg på noen andre bøker men blant de jeg leste ferdig er Olga Tokaczuks siste roman Prowadź swój pług przez kości umarłych. Kan godt leses som en krim og her i huset fungerte den som julekrim. Bokas oppskrift på sennepssuppe skal testes snart og det er godt mulig at jeg legger ut resultatet på matbloggen som har ligget øde en god stund nå.

Etter Tokarczuk passet det fint med å fortsette med mer skogsmystikk og jeg kom på at en venninne av meg hadde lånt meg Harens år av Arto Paasilinna. En fiffig liten fortelling om frigjøring fra hverdagen. Men jeg er usikker om det skal leses flere bøker av samme forfatter den nærmeste tid. Jeg synes vel at teksten var altfor springende (til tross for harens figur) og så er det begrenset hvor gøy det er å lese om machomennenes fyllekuler.

Som en del av forberedelser til neste Kjettersk Kjeller bestilte jeg Nick Hardings How to start your own secret society. Det ble mye mas ettersom Amazon slet med å få tak i den og utsatte leveringen et par ganger til jeg slettet hele bestillingen og fant boka på Ebay. Den lever desverre ikke opp til forventningen, rotete som den er. For mange repetisjoner, stadig gnål om frimureri, og en viss tilfeldighet i diverse lister man finner i boka. Listen over steder som er verdt å besøke er skuffende kort og ja, nok en gang, tilfeldig. Det som trekker opp er derimot underholdende sitater fra andre bøker og beretninger som for det meste er blitt skrevet for anledningen.

Og à propos ikke-fullt-så-hemmelige selskap: jeg leste også The Chap: Special Anniversary Edition og har nå bestemt meg for å delta i årets Chap Olympiad. Det passet nemlig så dårlig i fjor. Flere som vil være med?


Nå er det Catharine Arnolds Bedlam: London and Its Mad som ligger på nattbordet. Etter sytti sider ser jeg at den ikke er like god som Necropolis men jeg tror det holder hvis den er bare halvparten så bra.

Og hva leser dere på?

Nytt år, gamle forsetter

1. REISE MER
2. LESE MER
3. TRENE MER
4. TREFFE VENNER OFTERE

Men så har vi dette, da:



Bildet funnet her.

Hjem, kjære hjem

Hjembyen min en dag i desember:



Desemberturen til Polen var hektisk. Men heldigvis var det tid til et lite eventyr i den egentlige hjembyen min, Elbląg. Tid til å treffe de som ikke lenger er blant oss, tid til å krysse sitt eget spor. Gå langs uforanderlige alléer med kjente navn, så luske litt rundt Gamlebyen som til forskjell forandrer seg for hvert år som går. Tid til å se en gammel utstilling om Truso og en ny (for meg i alle fall) om Goter ved Historisk-Arkeologisk Museum.

I kraftig snøfall kjørte vi så tilbake hjem til mine foreldre, og noen dager senere hjem til Norge...